Image

En kjevemunn fiksert og fotografert i lysmikroskop. Denne arten var en av de første til å bli beskrevet i 1956. Den avlange kroppen snevres inn og former et «hode», hvor også kjevene er synlige (venstre). Enden av kroppen smales av og danner en «hale» (høyre).

Image

Kjever fotografert fra undersiden hos kjevemunnen Rastrognathia macrostoma med et sveipelektronmikroskop.

Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kjevemunner er små, ormelignende virvelløse dyr, som lever mellom sandkorn på havbunnen. De har vanligvis en kroppslengde på 0,5–3 millimeter. I biologisk systematikk utgjør de en egen rekke i dyreriket, Gnathostomulida. På verdensbasis er det kjent rundt hundre arter, hvorav én er kjent i Norge.

Faktaboks

Også kjent som

Gnathostmulider

Vitenskapelig navn
Gnathostomulida

Beskrivelse

Kjevemunnene har en tynn, langstrakt og gjennomsiktig kropp. Hodet er ofte litt bredere enn kroppen. Kroppen er dekket av cilier, en type flimmerhår, på utsiden av epidermis. Kjevemunnene har kun ett hår per epitelcelle. Disse ciliene hjelper til bevegelse mellom sandkorn.

Munnen er plassert litt bak hodet på undersiden av kroppen. Den leder inn til kjever med spisse tenner. Kjevene benyttes til å skrape bakterier og sopp av sandkorn. Munnen leder videre inn til tarmen, som er en langstrakt sekk uten analåpning.

Kjevemunnene mangler ekte kroppshule (de er acoelomate), og har relativt enkle organsystemer. De mangler organer for åndedrett og blodsirkulasjon. Kjevemunner er hermafroditter, det vil si at hvert individ har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer.

Levevis

Kjevemunnene lever mellom sandkorn eller i leire på bunnen av havet. De finnes fra tidevannssonen og ned til flere hundre meters dyp. Kjevemunnene kan tåle forhold med svært lite oksygen, og noen lever anaerobt. På grunn av deres beskjedne størrelse og skjulte levevis ble de sent oppdaget. Den aller første observasjonen av en kjevemunn ble gjort i 1928, men først publisert i 1956.

På egnede lokaliteter kan de bli meget tallrike, og kan ofte finnes sammen med bukhårsdyr, hjuldyr, rundormer, bjørnedyr og andre små livsformer.

Utbredelse og taksonomi

Det er kjent rundt 100 arter på verdensbasis. De beskrevne artene er delt inn i to ordener, Bursovaginoidea og Filospermoidea. Kunnskapen om kjevemunnenes taksonomi, utbredelse og økologi i Norge er minimal, og kun én art av kjevemunner er registrert her.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Gnathostomulida kjevemunner, kjevemunnar

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brusca, R.C. & Brusca, G.J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer, Massachusetts
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh Edition. 606 sider. McGraw Hill Education.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Gnathostomulida
Artsdatabanken-ID
440
GBIF-ID
77

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg