kransalger

De fleste lever i ferskvann og noen få i brakkvann. Kransalgene har en særpreget oppbygging som minner om snelleplanter, og består av langstrakte hovedskudd med regelmessige kranser av kortskudd. Algene blir flere desimeter høye og vokser på bløt bunn forankret i underlaget med rotlignende tråder (rhizoider).

Algene har ofte en karakteristisk ram lukt. Mange arter finnes i kalkrike sjøer der de kan vokse tett. Algene kan inneholde kalk, noe som gjør dem skjøre i tørket tilstand, men godt oppbevart i fossilt materiale. Plantene kan derfor danne betydelige kalkavsetninger.

Kjønnet forplantning skjer ved oogami. Eggceller dannes i oogonier og sædceller i anteridier som begge har en særmerket oppbygning og er synlige for det blotte øyet. Etter befruktningen utvikler eggcellene seg til en oospore, som ofte har en mørk farge.

Kransalgene har eksistert i millioner av år. De eldste fossile oosporer, såkalte gyrogonitter, er funnet i sedimenter fra silurtiden for cirka 400 millioner år siden.

I dag er kransalgene en forholdsvis liten gruppe med i alt cirka 100 arter fordelt på 6 slekter, alle i samme familie, Characeae. I Norge finnes fire slekter med kransalger. Det finnes flest arter innen Chara, med mer enn 10 arter i ferskvann og brakkvann. Slekten Nitella er representert i kalkfattige vann og vassdrag, mens arter av Tolypella og Lamprothamnion vokser i brakkvann.

Mange av kransalgene er truede arter som er meget sjeldne og utsatt for å bli utryddet ved forurensning. Blant annet er det vist at kransalger forsvinner når fosfatinnholdet i vannet blir for høyt. Av de 26 artene av kransalger som er påvist i Norge, er 23 ført opp på rødlisten over truede arter.

• grønnalger
• alger
• evolusjonshistorie
• rødlista