Luvisol er en type selvdrenert og leirholdig jordsmonn, der leirinnholdet øker med dybden på grunn av leirnedvasking. Dette er ei jord som er svært godt egnet for plantedyrking.
latin eluere, 'å vaske', og -sol, fra latin solum, 'jord'
Navnet luvisol kommer fra det latinske ordet eluere som betyr å 'vaske', siden leirnedvasking er den viktigste prosessen i dannelsen. Det vil si at leirpartikler har blitt løst opp i vann og transportert nedover i dybden. Siltpartikler følger også med, og det er i hovedsak silt som er synlig for øyet.
I Norge er luvisols er utviklet fra marine avsetninger. Leirnedvasking er en tidkrevende prosess, så luvisols finnes ikke i ferske avsetninger, men på eldre leirjord.
I luvisols er det et lyst utvaskingssjikt like under et annet sjikt med god struktur. Utvaskingssjiktet er smuldrende og kan gå ned i det underliggende sjiktet som tunger. Under det lyse utvaskingssjiktet finner vi et anrikningssjikt med høyere leirinnhold. Her har leirpartiklene fra sjiktene over blitt avsatt, og anrikningen skyldes altså en leirnedvaskingsprosess og ikke at jorda består av ulike avsetningstyper.
Anrikningssjiktet har ofte vertikale strukturer med ulikt innhold av leir. Vann beveger seg hovedsakelig langs sprekkene: jorda er tørr i aggregatene og fuktig i og langs sprekkene. Sprekkene er også viktige for meitemarker og røttene vokser godt. Røttene som befinner seg i disse sprekkene er runde og friske i fargen. Luvisol har god evne til både å bli kvitt overflødig vann og til å forsyne plantene med vann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.