monopsoni – Store norske leksikon

Begrepet monopsoni brukes mest om arbeidsmarkedet. Kjøperne i arbeidsmarkedet er virksomheter som etterspør arbeidskraft, mens selgerne er arbeidere som tilbyr en tjeneste: å jobbe for virksomhetene. Aller mest monopsonimakt er det i industrier preget av én eller noen få store selskaper.

Oljeindustri, monopsoni

Av Marit Hommedal/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Monopsoni er når en kjøper har markedsmakt, altså at kjøperen kan påvirke prisen. Begrepet er mest brukt for arbeidsmarkedet. I et monopsonistisk arbeidsmarked har arbeidsgiveren (kjøperen av arbeidskraft) mulighet til å påvirke lønnen til arbeidstakerne.

Faktaboks

Uttale: monopsoni
Etymologi: av gresk mono- ‘eneste’ og -psoni ‘markedsplass’
Også kjent som: kjøpermonopol

I det motsatte av monopsoni, fullkommen konkurranse, vil et forsøk fra arbeidsgiveren på å senke lønningene bli møtt med at arbeidstakerne sier opp og begynner å jobbe for en konkurrent.

Forstavelsen «mono» betyr «eneste», men begrepet monopsoni brukes likevel for situasjoner der det er flere virksomheter som etterspør samme type arbeidskraft, så lenge virksomhetene er i stand til å påvirke lønnen.

Monopsoni er nært knyttet til monopol. Med et monopol vil tilbudssiden i et marked (de som selger varer eller tjenester) ha markedsmakt, mens med et monopsoni har etterspørselssiden (de som kjøper varer eller tjenester) markedsmakt.

Årsaker til monopsoni

Monopsoni kan ha tre ulike årsaker.

Konsentrasjon

Rjukan er et eksempel på en bedriftsby som i stor grad har vært dominert av ett foretak (Norsk Hydro).

Rjukan

Av Å. Tynning/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det historisk mest typiske eksempelet på et monopsoni er et geografisk avgrenset sted som kun har én arbeidsgiver: en hjørnesteinsbedrift. Arbeidere som bor her vil ikke kunne bytte jobb om bedriften utnytter markedsmakten sin. I Norge er Rjukan et eksempel på en bedriftsby som i stor grad har vært dominert av ett foretak (Norsk Hydro).

Konsentrasjon av få arbeidsgivere kan også komme av andre grunner enn geografi. Generelt vil et arbeidsmarked med få arbeidsgivere gi bedriftene innflytelse på lønnsnivået. Slike delmarkeder kan for eksempel være avgrenset på grunn av spesialisert kompetanse som bare er relevant for noen få virksomheter. Når det er få virksomheter som er relevante for arbeidssøkeren, vil det være høy grad av konsentrasjon på arbeidsgiversiden i arbeidsmarkedet.

Friksjoner

Tilsettingsprosesser tar tid og medfører kostnader både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er umulig for arbeidstaker å ha full oversikt over alle sider ved alternative jobber, og derfor vil man ikke skifte jobb kun for en marginal økning i lønn. I tillegg er det krevende for arbeidsgivere å tilegne seg god informasjon om hvor godt en arbeidssøker vil prestere ved tilsetting. Derfor er det til dels omfattende søkeprosesser knyttet til rekruttering, jobbskifter og inntreden i arbeidslivet. Manglende informasjon både om hver enkelt arbeidstaker og tilgjengelige relevante jobber er «søkefriksjoner» som innebærer kostnader ved å skifte jobb.

Jobbpreferanser

En tredje kilde til monopsoni er ikke-lønnsmessige jobbpreferanser. Det er preferanser hos den enkelte arbeidstakeren som gjelder andre forhold enn selve lønnen. Det kan være interesse for arbeidsoppgavene, ønske om kort reisevei til jobb, gunstige og fleksible arbeidstider og preferanser knyttet til virksomhetens formål. Ikke-lønnsmessige jobbpreferanser fører til at arbeidstakeren blir mindre tilbøyelig til å bytte jobb, selv om lønn relativt til andre jobbmuligheter reduseres. Det reelle antallet aktuelle arbeidsgivere for en arbeidstaker blir da mer begrenset enn antall aktører i markedet skulle tilsi.

Konsekvenser av monopsoni

Figuren illustrerer funksjonsmåten i arbeidsmarkedet rettet mot en spesifikk virksomhet. Virksomheten står overfor en stigende tilbudskurve, noe som betyr at den har monopsonimakt. Da er marginalkostnaden høyere enn tilbudet. For en kommersiell virksomhet er optimal lønn lik L1, som er lavere enn markedslønn L*, og optimalt antall sysselsatte er S1, som er færre enn ved markedslønn S*.

Arbeidsmarked ved monopsoni

Av NOU 2024: 11, figur 9.2, side 143/NOU.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ved monopsoni kan arbeidsgiveren påvirke lønn og andre arbeidsbetingelser ut ifra egeninteresse. Lønnen kan reduseres uten at alle arbeidstakerne slutter, og ved økt lønn vil interessen for å jobbe i virksomheten øke i begrenset grad. Dette skiller seg fra idéen om fullkommen konkurranse. Ved fullkommen konkurranse kan ikke de enkelte virksomhetene påvirke lønnen, men må tilby en gitt markedslønn. Monopsoni innebærer altså markedsmakt for virksomhetene.

Alle typer virksomheter kan ha monopsonimakt. Fordi arbeidstakere kan ha preferanser knyttet til virksomhetens formål, kan monopsonimakten være større for ideelle organisasjoner og offentlige virksomheter enn for kommersielle virksomheter. Men formålet til virksomheten kan også påvirke tilbøyeligheten til å utnytte monopsonimakt.

Kommersielle virksomheter vil søke å utnytte monopsonimakt til sin fordel. Overskuddet øker ved å sette en lavere lønn enn markedslønnen. Lønnsnedsettelsen vil være begrenset av hvor mange som forlater virksomheten og rekrutteringsmulighetene, altså av tilbudsforholdene i delarbeidsmarkedet som bedriften operer i. Monopsonilønn innebærer lavere sysselsetting enn ved markedslønn.

Omfang av monopsonimakt

Omfanget av monopsonimakt avhenger av i hvilken grad de ulike årsakene til monopsoni gjør seg gjeldende. Det vil variere mellom virksomheter og delarbeidsmarkeder. I realiteten er det vanskelig å fastslå omfanget fordi det er en rekke forhold som begrenser utøvelse av monopsonimakt.

Begrensninger i bruk av monopsonimakt

Reguleringer kan påvirke graden av monopsonimakt. Direkte priskontroll gjennom en minstelønn vil begrense hvor lavt virksomhetene kan sette lønningene, og statlige ordninger kan påvirke hvor mye friksjon det er i markedet og effekten av markedskonsentrasjon.

Tiltak som for eksempel god tilgang på barnehager og skolefritidsordning gir økt fleksibilitet for arbeidstakere og bedre mulighet til å velge alternative jobber. Friksjoner i arbeidsmarkedet vil reduseres ved lett tilgjengelig informasjon om ledige stillinger og en effektiv arbeidsformidling. Andre utviklinger som mer utbredt bruk av hjemmekontor reduserer betydningen av reiseavstand til jobb.

Likevel kan verken konsentrasjon, friksjoner eller jobbpreferanser fullstendig fjernes, og derfor vil det alltid være innslag av monopsonimakt i arbeidsmarkedet.

Minstelønn tvinger arbeidsgivere til å betale en høyere lønn enn de ellers ville gjort. I situasjoner med bruk av monopsonimakt vil økt minstelønn øke sysselsettingen fordi de blir mer attraktive som arbeidsgivere. Minstelønn fastsatt av myndighetene er vanlig i mange land, men inngår i tariffavtalene i de nordiske landene.

Fagforeninger utgjør en motmakt i arbeidsmarkedet ved at de hevder arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiverne. Dersom fagforeningene gjennom en streik kan motsette seg en arbeidsgiver som utnytter markedsmakten sin, vil det redusere arbeidsgiverens monopsonimakt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Lavlønnsutvalget (NOU 2024: 11)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Arbeidsmarkedet

Torberg Falch

Professor, PhD, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet