naturlov

Naturlov er et konstant, invariant og allmenngyldig årsaks- eller funksjonsforhold mellom naturfenomener uttrykt i en setning eller en formel. I naturvitenskapene vil en naturlov som regel muliggjøre både forutsigelse og forklaring. Falloven, Keplers planetlover og Newtons bevegelseslover er klassiske eksempler på naturlover.

Faktaboks

Uttale

naturlov

En naturlov er en påstand som alltid gjelder for fenomener og systemer under bestemte, repeterbare betingelser, og som forutsier at fremtidige fenomener også vil oppføre seg i tråd med loven. Naturlover regnes likevel som gjeldende selv om de bare tilfredsstilles under bestemte betingelser (for eksempel Ohms lov) eller som approksimasjon (for eksempel Newtons gravitasjonslov, som er en approksimasjon av den generelle relativitetsteorien med gyldighet for objekter med lav masse).

Naturlover kan enten være

  1. Universelle, dersom de sier at bestemte betingelser, så langt vi vet, uten unntak forekommer sammen med andre betingelser.
  2. Probabilistiske, dersom de sier at en bestemt andel tilfeller der bestemte betingelser er tilfredsstilt vil forekomme sammen med andre betingelser.

Naturlover er enten direkte eller indirekte basert på empiriske data, selv om de ofte er videreutviklet gjennom matematiske prosedyrer.

Vanligvis skilles naturlover fra vitenskapelige teorier med henvisning til hvilke roller de spiller i vitenskapelig arbeid: En lov beskriver hva som skjer under bestemte forutsetninger, mens en teori gir en bredere forklaring på hvorfor noe skjer. Man skiller også gjerne lover fra hypoteser eller postulater, som gjerne omfatter påstander som formuleres i forkant av en undersøkelse og som derfor mangler den empiriske støtten som kreves for å kunne kalles en «lov».

Tilsvarende lover er også i bruk i disipliner utover naturvitenskapene. Særlig økonomifaget har formulert en rekke lover, selv om disse stort sett har langt svakere prediksjonsevne enn naturvitenskapelige lover.

Vitenskapsfilosofiske spørsmål

I motsetning til logiske nødvendige påstander eller matematiske teoremer er naturlover etablert gjennom empiriske undersøkelser. Naturlover regnes derfor vanligvis ikke som logisk nødvendige: Selv om de gjelder universelt, kan man gjerne greit forestille seg at lovene kunne vært annerledes enn de faktisk er.

Naturlover skilles likevel fra tilfeldige universelle generaliseringer generelt. Selv om det for eksempel stemmer at «alle personene i rommet har briller», er en slik tilfeldig generalisering ikke en naturlov. Forskjellen illustreres gjerne ved at naturlover støtter, mens tilfeldige generaliseringer ikke støtter, kontrafaktiske og subjunktive kondisjonale påstander: Selv om det stemmer at alle personene i rommet har briller, kan man ikke identifisere en tilfeldig person utenfor rommet og anta at «dersom denne personen hadde vært i rommet, hadde vedkommende hatt briller». Derimot støtter naturloven at «vann koker ved 100 °C» den subjunktive kondisjonalen «dersom dette hadde vært vann, hadde det kokt ved 100 °C».

At naturlover er etablert gjennom empiri, men likevel er sterkere enn tilfeldige generaliseringer, reiser filosofiske spørsmål om hva slags status de egentlig har. David Hume har tradisjonelt vært tatt til inntekt for synet, forsvart for eksempel av David Lewis, at naturlover til syvende og sist kun er tilfeldige generaliseringer og at forskjellen mellom naturlover og andre generaliseringer egentlig er psykologisk: Forskjellen handler til syvende og sist om hvilke forventninger vi som observatører har til hvordan fenomenene kommer til å oppføre seg. Mange mener imidlertid at naturlovene beskriver genuine, nødvendige, dypereliggende prinsipper som styrer fenomenene vi observerer i verden, og at verden «adlyder» naturlovene. Hvilket syn man har på naturlovers status har vidtrekkende filosofiske implikasjoner, blant annet for metafysiske spørsmål som spørsmålet om fri vilje og for epistemologiske spørsmål.

Hvorvidt det finnes tilsvarende allmenngyldige lover også utenfor naturvitenskapene, for eksempler for sosiale og kulturelle fenomener, har vært gjenstand for mye vitenskapsfilosofisk diskusjon, blant annet hos positivistene på 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Vitenskapsteori

Image
Fredrik Haraldsen
Førsteamanuensis, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet