nenets

Ut fra økologisk tilpasning deles nenetsene tradisjonelt gjerne inn i skog-nenets, som bor på taigaen mellom elvene Ob og Pur, og tundra-nenets, som er tallmessig dominerende. Dialektskillet innad i det nenetsiske språket følger den samme inndelingen. Den tradisjonelle boformen var i tsjumer, konisk formede telt av reinsdyrskinn. På nenetsisk kalles disse 'mja'.

Tradisjonelt har nenets livnært seg av reindrift, jakt og fiske. Kristendommen fikk innpass på 1700-tallet, men tradisjonelle religiøse forestillinger holdt seg levende lenge. Som hos andre folk i det nordlige Russland hadde sjamanen en sentral posisjon. I dag er fortsatt reindrift en viktig næring, men mange nenets arbeider også innen industri og andre yrker.

Kollektiviseringen av jordbruket i Sovjetunionen på 1930-tallet førte til et øvre tak på antall reinsdyr og en påfølgende økonomisk utarming i området. Dette rammet nenets særlig sterkt. Helt fram til 1990-årene holdt en gruppe tundra-nenets seg på utsiden av det sovjetiske, og seinere russiske, samfunnet. Denne gruppa, som nå teller 250–300 mennesker, rømte først i 1930-årene, da kollektiviseringspresset var stort.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble beitemarka privatisert, og den glemte nenetsgruppa tok selv kontakt med myndighetene, blant annet for å sikre seg eiendomsrett til beitemarkene sine. Myndighetene oppdaget da at de ikke hadde registrert at gruppen eksisterte.

Områdene der nenetsene bor, er rike på naturressurser, særlig olje og gass. Det har derfor på 2000-tallet vært en kraftig velstandsvekst lokalt. Samtidig har utbyggingen av petroleumsindustrien påvirket vilkårene for den tradisjonelle reindriften.

• Russland
• Sovjetunionen
• samojediske språk