polarfront – Store norske leksikon

Polarfronten skjematisk fremstilt.

Polarfronten

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Polarfront er en grense (front) som skiller mellom kalde luftmasser fra høye breddegrader, som oftest fra polarområdene, og varm luft fra subtropene. Vanligvis er polarfronten mellom 40° og 70° nordlig breddegrad på den nordlige halvkule, og mellom 40° og 70° sørlig breddegrad på den sørlige halvkule.

Faktaboks

Uttale: polarfront

Polarfronten danner gjerne en østgående, bølgende grenseflate rundt begge polkalottene, med varmfronter i bølgenes forkant og kaldfronter i bølgenes bakkant. Langs polarfronten finnes vandrende lavtrykk, som gir mye av nedbøren i den tempererte sonen.

Polarfronten er ikke noen skarp grenseflate, men en tilnærmet permanent og sammenhengende sone av en viss bredde der det finner sted en mer eller mindre rask overgang fra den ene luftmassen til den andre. I forbindelse med analyse av værkart er det likevel praktisk å tenke seg en frontflate der skjæringslinjen med havflaten eller et annet definert nivå kalles fronten. Frontflaten skråner cirka 1:100, der den kalde luften skyver seg inn som en kile under den varme luften. De store temperaturforskjellene resulterer i et konsentrert og sterkt, oftest vestlig vindfelt i høyere luftlag. Dette kalles polarfrontjetstrømmen.

Lavtrykk

Polarfrontens lavtrykk, polarfrontsyklonene, forflytter seg langs fronten i omtrent samme retning som vindene i høyden, oftest mot øst. Den virker som en slags bølgebevegelse med horisontale utslag og bølgetopper som «bryter», slik at grensen mellom luftmassene delvis viskes ut. Lavtrykkenes energi er nært knyttet til omlagring av luftmassene, idet den varme, og derfor lettere, luften presses opp i høyden, mens den kalde inntar dens plass nær bakken. I de oppgående luftstrømmene dannes det skyer som kan gi nedbør over store områder.

Den urolige værtypen man finner i Jordens tempererte sone, med sterkt skiftende temperatur- og nedbørforhold, er nært knyttet til aktiviteten på polarfronten.

Historikk

Forestillingen om fronter og deres forbindelse med dannelsen av lavtrykk dukket opp ganske tidlig i meteorologiens historie. Rundt 1860 la Robert Fitzroy, sjefen for det britiske meteorologiske institutt, frem en syklonmodell som var påfallende lik den vi kjenner i dag.

Det var Bergensskolen under ledelse av Vilhelm Bjerknes som introduserte polarfronten som begrep i meteorologien i årene fra 1918 og utover, på grunnlag av systematiske værkartanalyser kombinert med teoretiske arbeider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Værvarsling

Marit Kollstuen

Statsmeteorolog, Meteorologisk institutt