Blant de norske riksregaliene er det to riksepler (nest bakerst til venstre og foran til høyre). De andre riksregaliene er kongekronen, dronningkronen og arvefyrstekronen, kongens og dronningens septre, rikssverd og salvingshorn.
Rikseple er en jordklode formet i metall, brukt som maktsymbol av monarker. Rikseplet er omgitt av et bøyleformet beslag som deler globen i en nedre halvdel og to øvre fjerdedeler. Delene symboliserer de verdensdelene man kjente til i oldtiden: Europa, Asia og Afrika.
globe, latin Globus cruciger, «korsbærende kule»
Blant de norske riksregaliene oppbevares to riksepler: kongens og dronningens.
Rikseplet som herskertegn stammer fra hellenistisk tid. De romerske keiserne benyttet globen som et av sine viktigste maktsymboler; de «holdt Jorden i sin hule hånd». Fra midten av 100-tallet evt. ble seiersgudinnen Victoria satt oppå rikseplet, men på begynnelsen av 400-tallet ble hun byttet ut med et kors. Symbolet ble senere overtatt av de tyske keiserne og deretter tatt i bruk av andre suverene fyrster. Rikseplet har bestått som et symbol på omfattende herskermakt helt frem til våre dager.
Kongens rikseple ble bestilt og betalt for av kong Karl Johan da han skulle krones i 1818. Dronningens rikseple ble laget til den planlagte kroningen av dronning Desideria i 1830, som imidlertid ikke ble noe av.
Siden 2006 er rikseplene, sammen med de andre riksregaliene, utstilt i Erkebispegården i Trondheim.
Kongens rikseple er laget av forgylt sølv og veier 384 gram. Det er laget av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864). Globen er delt i to av et gullbånd med rosedekor, og den øverste halvdelen har et liknende bånd. På toppen står er siselert latinsk kors.
Dronningens rikseple er laget av forgylt sølv og veier 436 gram. Det er laget av den svenske gullsmeden Erik Lundberg (1792–1870). Globen er delt i to av et bånd dekorert med ametyster, og den øverste halvdelen har et liknende bånd. På toppen står et miniatyreple i blå emalje som også deles av et bånd med små perler, med et perlekors over.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.