satellittbane – Store norske leksikon

Ulike satellittbaner rundt jorda.
1: GEO-bane. Rundt ekvator. Omtrent 36000 km over jordoverflata.
2: HEO-bane. Ofte over polane (63 grader inklinasjon). Ofte over 40000 km lengst unna.
3: MEO-bane. Ulike banevinklar mogeleg. Ca 1200 km til 36000 km over jordoverflata.
4: LEO-bane. Ulike banevinklar mogeleg. 200 km til 1200 km over jordoverflata.

Satellittbaner

Av Roger Birkeland.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Satellittbane beskriver hvordan en satellitt går i bane rundt et legeme, for eksempel slik en menneskeskapt satellitt går i bane rundt Jorden. Satellittbanen beskrives av et sett med baneelementer.

Satellitter typebetegnes ofte etter hva slags bane de plasseres i.

Vanlige satellittbaner

lavbanesatellitter – LEO (banehøyder 200–1200 km over Jordens overflate)
satellitter i middels høye baner – MEO (1200–35 786 km)
geosynkrone og geostasjonære baner (GEO) (35 786 km, der geostasjonære baner er geosynkrone med null graders ekvatorvinkel)
høye baner – HEO (over 35 786 km)

Andre satellittbaner

Av spesielle baner finnes de polare (som går over polområdene med ekvatorvinkler på 80–100 grader) og de solsynkrone – SSO (der satellittene passerer over samme punkter på jordoverflaten til samme tid).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Satellitter og baner

Roger Birkeland

Forskar i romteknologi, Ph.d., NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet