sommertid

Før oppfinnelsen av glødelampen på slutten av 1800-tallet var kunstig belysning en stor utfordring, og det var viktig å utnytte dagslyset best mulig. Ideen til å forskyve klokketiden for å bedre utnyttelsen av dagslyset ble fremsatt allerede i 1784 av den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin. Hans begrunnelse var å spare energi. Hvis de daglige aktiviteter i større grad kunne foregå i dagslys, ville man bruke mindre olje til oljelampene.

Imidlertid skulle det gå mer enn 130 år før ideen ble satt ut i praksis. Dette skjedde under første verdenskrig, til å begynne med i noen av de krigførende land (Tyskland, Storbritannia, Frankrike), deretter også i flere andre land. I mellomkrigsårene hadde man ikke sommertid, men under andre verdenskrig ble den på nytt innført i en rekke land, i enkelte land til og med i utvidet omfang. Storbritannia hadde således i perioden 1941–1947 to timer sommertid i sommerhalvåret og én time i vinterhalvåret.

I Norge ble sommertid gjennomført i 1916 og gjenopptatt fra 1940 til 1945. Fra høsten 1940 til høsten 1942 var det også sommertid om vinteren. Sommertid ble også praktisert i perioden 1959–1965, men ordningen var sterkt omstridt, og i mai 1965 vedtok Stortinget at dette året foreløpig skulle være det siste.

I 1980 ble sommertid på nytt innført i Norge. På den tid hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. En slik ulik praksis kunne skape forvirring, og EU innførte derfor sin første regulering av sommertid i 1981. I EU-direktiv 2000/84/EF angis start og slutt for sommertid. Norge valgte da å følge samme praksis som resten av Europa for denne ordningen.

Spørsmålet om sommertid ble igjen aktualisert i 2018 da EU-kommisjonen gjennomførte en kartlegging av EU-borgernes holdning til sommertid. Etter at en avstemming blant 4,6 millioner utvalgte EU-borgere viste at 84 prosent av disse var mot vekslingen mellom sommertid og vintertid, la EU-kommisjonen fram et forslag om å avvikle ordningen. Forslaget ble imidlertid blokkert på grunn av uenigheter mellom medlemsstatene og er i 2025 fortsatt ikke vedtatt.

Meningen med sommertid er å legge til rette for en bedre utnyttelse av dagslyset. En slik virkning oppnås hvis man i normaltid står opp om morgenen etter at det er blitt lyst og legger seg om kvelden etter at det er blitt mørkt, men hvor mye dette betyr i praksis er avhengig av både tiden på året og hvor langt nord (sør) en oppholder seg. I Norge, og i særlig grad i Nord-Norge, er det for eksempel i store deler av sommerhalvåret dagslys både tidlig om morgenen og sent om kvelden.

Økt opplevelse av dagslys kan ha en helsemessig betydning, men i de undersøkelsene som er foretatt har det vært vanskelig å dokumentere at innføring av sommertid totalt sett har hatt noen positiv betydning. Blant annet er det påvist at overgangen mellom sommertid og vintertid forstyrrer døgnrytmen, og som dermed langt på vei kan oppveie for de positive virkningene.

Det er også hevdet at en bedre utnyttelse av dagslyset vil tilveiebringe en form for energisparing ved at behovet for elektrisk energi til kunstig belysning reduseres. Imidlertid viser studier som er gjennomført i Europa og Australia bare små eller bagatellmessige endringer av elektrisitetsforbruket. I Norge vil et redusert behov for kunstig belysning få en enda mindre betydning siden det norske elforbruket skiller seg ut med en høy andel som går til oppvarming. Noen studier fra blant annet USA og Australia gir indikasjoner på at elektrisitetsforbruket heller går opp enn ned, noe som henger sammen med at elektrisiteten også brukes til kjøling om sommeren.

• tid
• vårjevndøgn
• høstjevndøgn