Strobilasjon er ukjønnet formering ved lineær knoppskyting hos visse virvelløse dyr, for eksempel flatormer og nesledyr. Det er en meget effektiv måte å formere seg på og gir mange avkom, hvilket er et viktig trekk for parasitter som bendelorm.
strobilasjon
Flatormer
Bendelormer er parasitter som sitter festet med hodet i vertsdyrets tarm. Fra hodet (scolex) på kjønnsmodne individer vokser det ut en kjede (strobila) av segmenter eller ledd (proglottider), der de ytterste er eldst og lengst modnet. Proglottidene er fulle med egg, og de avsnøres enkeltvis og blir frie, og utskilles fra vertsdyret med avføringen. Enkelte proglottider er motile, det vil si at de kan bevege seg sjøl.
Nesledyr
Hos stormaneter (Scyphozoa) vil det på den ukjønnede, fastsittende polyppen opptre ringformede innsnøringer som deler polyppen på tvers i en rad med skiver, likesom en tallerkenstabel. En slik tallerkenstabel kalles også en «strobila». Fra den øverste enden avsnøres skiver, såkalle ephyra, som er det tidligste stadiet av små maneter. De vokser opp til den kjønnede, frittsvømmende manetgenerasjonen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.