trolleybuss – Store norske leksikon

Trolleybuss i Bergen.

Trolleybuss Bergen

Av David Gubler/Bahnbilder.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Trolleybuss er en elektrisk drevet buss som henter ned strøm fra kjøreledninger opphengt over veibanen via to slepearmer. Driftsspenningen på kjørenettet kan være forskjellig (600–750 volt), men trolleybussene som går i Bergen bruker 600 volt likespenning i kjøreledningene. I selve bussen omgjøres spenningen til 420 volt trefase til drift av elmotoren.

Faktaboks

Uttale: tråli-
Også kjent som: trolley-buss

Det finnes hybridutgaver av trolleybussen der det også er installert batterier i bussen. Batteriene lades under kjøring når bussen er tilkoblet linjenettet, og så kan bussene ved behov kjøres på batteridrift der det ikke er mulig å installere et linjenett eller der dette ikke er ønskelig av visuelle grunner.

Når tilkobling/frakobling til linjenettet er ønskelig legges slepearmene, som går mellom bussen og kjøreledningene, ned på busstaket og bussen kobles over til batteridrift, noe som skjer automatisk. Føreren trenger bare stå på et bestemt punkt i veien og så trykke på en knapp ved førerplassen når tilkoblingen til linjenettet skal opprettes igjen.

Drift

Trolleybuss. Prinsipptegning.

Trolleybuss, prinsipptegning

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bilde av en gammel buss med strømkabler opp til et nettverk over bussen — Trolleybuss produsert av Strømmens Værksted. Denne bussen var den siste trolleybussen som ble levert Oslo Sporveier, i 1951, og er den eneste som er bevart. Oslo Sporveier brukte den til 1962.

Trolleybuss produsert av Strømmens Værksted

Sporveismuseet.

Lisens: CC BY NC 2.0

Trolleybusser er like stillegående som rene batteribusser, og siden de ikke trenger batterier har de høyere nyttelast enn batteribusser.

Argumentene mot trolleybuss har vært dyre installasjonskostnader til linjenett og at linjenettet til trolleybussen (linjer og stolper) skaper «visuell forsøpling».

Det er kostbart å omgjøre vekselspenning til likespenning som linjene til trolleybussene trenger for drift. Kostnaden strømleverandørene har med å legge om til likespenning legges over på busselskapene. Elbusser bruker også strøm og krever ladepunkt for opplading av bussene, noe som også koster penger, men kostnader til drift av batteribuss/trolleybuss er lavere enn for en dieseldrevet eller gassdrevet buss.

Fordelen ved trolleybusser er at de ikke går tom for strøm, slik som batteribusser, og ikke trenger å lades underveis langs ruten, men kan ha kontinuerlig drift. Oppvarming av bussen, spesielt om vinteren, påvirker ikke driften av bussen med redusert rekkevidde slik som for batteribusser.

Trolleybusser trenger ikke å byttes ut så ofte, siden de ikke har utslipp av skadelige stoffer eller batterier som med tiden mister kapasitet/rekkevidde. Vedlikehold skostnadene for trolleybusser er lavere enn for dieselbusser/batteribusser, ettersom dieselbusser krever kontinuerlig vedlikehold, mens trolleybusser ikke trenger å kontrollere batteriene slik som batteribusser.

Ved hybridløsninger kan de også være mer fleksible, siden de ikke er bundet helt til kjørelinjen. Myndighetene i noen byer har vurdert en løsning med trolleybussdrift som et alternativ til skinnegående fremkomstmidler fordi installasjonskostnadene for trolleybuss er lavere.

Historie

Den første norske trolleybussen ble tatt i bruk i Drammen i 1909. Driften ble her nedlagt i 1967. Andre norske byer med trolleybussdrift var Oslo (1940–1968) og Stavanger (1947–1963). Bergen har hatt trolleybusser siden 1950 og har fortsatt én linje i drift (2026). Linjen ble i 2021 utvidet med strekningen Birkelundstoppen til Lyngbø. Denne linjen er en hybridløsning mellom trolleybuss-/batteridrift. Fylkestinget i Vestland har bestemt å avvikle trolleybussene i Bergen innen 2030.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Motorkjøretøyer

Karl Alfred Wikse

Lektor