De to siste dagene i paradis, 02.03.13 – 03.03.13

Siste natta tilbringte vi på Sout Sea, der vi var de to første dagene. Det var favoritt øyen min. Knøttliten og sjarmerende. Et lite paradis. Da vi kom i land fikk vi en høylytt velkomst fra deler av den mannlige betjeningen. De likte blonde jenter. Manga avv de som jobbet der husket oss, og noen husket til og med navnet til Maria. De husket også at jeg og Pernille var de som hadde mistet bagasjen sin. Vi følte oss i alle fall veldig velkommen tilbake på denne øya. Veldig koselig.
Etter lunsj skiftet vi og gikk ned for å bade og ligge på stranden. Utpå ettermiddagen begynte det å skye veldig til, så det endte med at vi til slutt evakuerte i vente på et regnskur. Som da også kom, i det vi kom oss innendørs. Heldigvis.
Utpå dagen kom også danskene. Men det regnet fortsatt ganske bra, så det eneste vi hadde å finne på var å lese bok på senga.

Siste dagen på Fiji 03.03.13
Frokost kl. syv, så her måtte vi tidlig opp. Ikke spesielt fint vær denne dagen heller, men det regnet hvertfall ikke. Etter at vi hadde pakket og sjekket ut fra rommet hadde vi litt tid igjen før vi skulle vidre inn til fastlandet. Da tok vi farvell med danskene, som har vært vårt reisefølge i nesten en uke. Vi har blitt ganske mye bedre i dansk siden den første dagen, da gjorde vi ikke så mye annet enn å smile og vinke, da vi ikke skjønte hva de sa.
Ombord på den store båten, innså vi at vi var vei til å forlate paradis. Litt vemodig, men var også veldig klar for noen uker i den vestlige verdnen. Vi har hatt det fantastisk fint her, men gleder oss til noe annet enn ris og kylling.

Fremme på fastlandet dro vi til det hotellet de norske guttene oppholdt seg på, for å vente der til vi skulle inn på flyplassen. Jeg tok derimot med meg Pernille til legen. Hun har hatt noen veldige stygge stikk på den ene leggen. De begynte å se veldig infiserte ut. De var hovne, røde og de væsket, og så ut som åpne kjøttsår. Så da var det på tide å få sjekket det hos lege. Pernille fikk antibiotika, for infeksjonen. Etter legebesøket og etter at vi hadde hentet medesinen på apoteket, dro vi til flyplassen. Tenke vi skulle få tak i noen papirer for å bekrefte at bagasjen vår var vekke, slik at vi kan få igjen noe på forsikringen. Vi tenkte at vi sikkert kom til å trenge tiden, siden det meste her går på Fijitime. Vi ghadde ganske riktig. Etter dette spiste vi og sjekket inn bagasjen, så kunne vi gå inn i avgangshallen. Der bare slappet vi av mens vi ventet på at de andre skulle komme. De norske guttene skulle videre til Hawaii, omtrent samtidig som flyet vårt skulle gå. Så da fikk vi sagt hade til dem også.

Klokken 2200 lettet flyet. Nå var vi på vei til USA. Jeg sov så klart nesten hele turen på omtrent ti timer. Forstår ikke selv at det faktisk er mulig. Men det er det da altså. Nå er vi klar for å lande i Amerika.

– Aud-Marit ❤

Øy nr. 6,  27.02. – 02.03.2013

Dag 1
Fremme på Beachcomber fikk vi utdelt køysenger på det største doormet vi har bodd på hittil. Hele 86 sengeplasser. Bad og toalett var også stort og ikke minst pent og rent. Denne øyen blir også regnet som partyøyen. Den har nemlig en “nattklubb”.
På kvelden var det fest kveld. Med innslag fra diverse dansenummer fra forskjellige stillehavsøyer. Deriblant fra Hawaii. Kjempemorsomt og syke dansemoves.

Dag 2
Våknet til regn…. Som om vi ikke har hatt nok av det. Har vist seg at det nemlig er regntid på Fiji, på denne tiden av året. Det har ingen fortalt oss!
Har derfor ikke gjort så mye idag. De fleste som bodde på doormet lå i sengene sine. Enten med en bok eller i dyp søvn. Kjedelig med regn. På kvelden tilbringte vi tid på nattklubben! Da hadde vi nemlig fått selskap av de tre norske guttene og de to danskene. Så da var det klart for skandinavisk fest igjen.

Dag 3
Jippi, våknet til fint vær! Vi fikk solte oss en god del og badet mye. Utpå ettermiddagen kom Amanda og Vilde. Det va gjensynsglede det. Utrolig morsomt å se de igjen! Kvelden gikk med på å snakke og oppdatere hverandre på hvordan vi hadde hatt det på de forskjellige plassene vi hadde vært på.

Dag 4
I dag var det også sol når vi våknet. Klokken 11.45 tok vi båten tilbake til Sout Sea. Det var den første øyen vi var på i Fiji. Favorittøyen, så vi bestemte oss for at vi ville ha siste kvelden der.

– Aud-Marit ❤

Øy nr. 3, 21.02 – 24.02.2013

Dag 1
Fremme på White Sandy Beach møtte vi enda to nordmenn. De skulle egentlig videre, men da de hørte at Maria hadde bursdag og at vi hadde planer om å feire, bestemte de seg for å bli igjen og bli med på feiringen. Møtte også to danske gutter her, så det ble en skandinavisk fest. Kjempemorsom kveld. På naboresortet, på samme strand, var de tre jentene vi møtte på South Sea. De ble så klart invitert i selskapet. Jeg, Pernille og Kristine bestilte kake til Maria nesten med en gang vi kom til plassen. Så etter middagen og etter buladansen, ble hun overrasket med sang og kake. Veldig bra kveld. Vi var til slutt en gjeng på 13 skandinaviere.

Dag 2
Våknet til regn denne dagen også. Så dagen gikk med på å ligge i sengene våre, sove, lese bok og spille kort. Det er liksom ikke så veldig mye å gjør på en øy, når været ikke er på vår side. Litt kjedelig, men vi overlevde. Det er ufattelig med fluer og maur her., Nesten uutholdelig.

Dag 3
Våknet til en litt grå dag, men det regnet heldigvis ikke. Etter frokost dro vi for å snorkle. Vi kjørte i en liten jolle, kjempelenge, i store bølger. Det var litt ekkelt, men er på en måte så vandt til det nå at det går bra. Men det var ganske store bølger altså. Vi skulle få se ett flyvrak fra andre verdenskrig, men det var ikke så veldig mye igjen av det. Etter dette kjørte vi litt videre, til ett nydelig korallrev. Fantastisk! Nå begynte også været og snu, og det ble strålendes sol. Tilbake på White Sandy fikk vi beskjed om at vi måtte bli en natt til, fordi den store båten som går mellom øyene hadde problemer med motoren. Til vår store fortvilelse. Vi hadde vrikelig lyst videre. På de to dagene der var vi oppspist av mygg og maur, med stikk over hele kroppen. Derfor var vi veldig klar for å komme oss videre, men slik ble det altså ikke.

Dag 4
Idag kom vi oss heldigvis videre til Long Beach.

Øy nr. 1,  17.02 – 19.02.2013

Båten gikk fra havna 12.30, og turen tok ca en halv time. Vi skulle av på den første øya. Da båten sakket farten og vi skjønte at vi var fremme, så vi ut av båten og så en kjempeliten holme fremfor oss. Der skulle vi av, vi var fremme på South Sea. Det så ut som paradis. Det var nydelig. Vi ble tatt imot med sang da vi gikk i land på stranda. Hostellet så helt greit ut, det var veldig koselig. Folkene som jobbet der var kjempehyggelige. Vi fikk hver vår køyeseng utdelt, før det var klart for lunsj. Det var grillmat, og det var kjempegodt. Etter mat skiftet vi raskt til bikinene, og sjekket ut vannet. Sjøen var fantastisk fin. Det føltes som om vi var i paradis. Øyen var virkelig kjempe liten. Det tok fire minutter å gå rundt den. Der var som å være på en hom
lme. Utpå ettermiddagen, begynte det å skye til. Og rett etter at vi kom oss inn, begynte det å regne. Ikke bare litt, men noe helt sinnssykt. Og det begynte også å både ganske kraftig. Det var helt ekstremt. Men til da middagen ble servert klokken syv, var det værste været over. Vi var ekstremt trøtte etter å ha reist i to døgn, så det ble en veldig tidlig kveld på oss.

Dagen etter startet ganske grå, noe som var utrolig kjedelig med tanke på at vi skulle på seiltur denne dagen. Frokost ble servert klokken syv, så her startet dagen tidlig. Etter frokost skulle jeg og Pernille ut til den store båten som gikk forbi, for å identifisere rygg sekkene våre. Men til vår store fortvilelse, var de ikke der. Da kunne vi ikke gjøre annet enn å dra tilbake til øya uten ryggsekkene våre.
Nå skulle vi på Sea Spray, som var en seiltur med en ganske stor seilbåt. Vi skulle ut til øyen der filmen med Tom Hanks, strandet på en øde øy med en vollyball, ble spilt inn. Utover dagen, kom også solen frem. Dert ble nydelig vær, og Fiji visdte seg frem fra sin beste side. Øyen var kjempevakker, og på stranden var det skrevet, slik som i filmen, “HELP ME” med kokosnøtter. Vannet var nydelig og kjempeklart. Det føltes som om dagen ble tilbringt i paradis. Mat og all den drikken vi ønsket var inkludert på båten, så vi storkoste oss. Vi trefte på to norske koselige og morsome jenter, og så var det også tre norske gutter på båten. Det var mange flere nordmenn enn det vi til sammen møtte i Asia. Vi hadde en fantastisk dag på seilbåt. Tilbake på Sout Sea fikk vi servert middag i pøsregn. Da hadde solen så klart gjemt seg igjen, og himmelebs sluser atter en gang åpnet seg.

Siste dagen på Sout Sea, var det også ganske fint vær. Båten videre gikk ganske tidlig. Vi gleder oss til neste øy!

– Aud-Marit ❤

Bula! 17.02.2013

Vi landet på Fiji 0650 på morgenen. Da vi stod i passkontrollen, hørte vi plutselig to kjente navn bli ropt opp på speekeren. Aud-Marit Sellereite og Pernille Moe, ble kalt opp over speekeren og bedt om å melde seg til bagasjekontoret. Det var visst oss det… Vi skjønte at noe ikke var helt som det skulle være. Litt usikker på hva som faktisk skjedde, men med en liten anelse om at bagasjen kanskje ikke var kommet frem. Da vi var gjennom passkontrollen, gikk jeg og Pernille direkte til bagasjedisken. Vi ble møtt av en hyggelig dame som lurte på om vi hadde blitt kalt på. Vi sa at det hadde vi, og vi lurte på hvorfor. Da smilte hun litt medfølende før hun sa at bagasjen vår dessverre ikke ble med på flyet til Fiji. Etter hva hun kunne se hadde den ikke rukket flybyttet i Hong Kong. Men den skulle bli sendt med det neste flyet, som ville si at den ankom Fiji i syv tiden på kvelden. Da hadde den siste båten ut til øyene dessverre gådd, men om de fikk adressen vi skulle bo på, så skulle de sende den med den første båten morgenen etter. Vi innså etterhvert at vi var uten bagasje, og at vi måtte reise ut på den første øya uten noe som helst annet enn det vi hadde tatt med i håndbagasjen. Etter at vi hadde fylt ut alt vi måtte fylle ut av papirer og slikt, kom vi oss etterhvert ut fra ankomsthallen. Da fant vi veien videre til kontoret til det selskapet vi hadde kjøpt øyhoppepakken av. De hadde heldigvis kontor på flyplassen. Awsome Adventures, het det. Der fikk vi registrert oss og fikk beskjed om hva vi skulle gjøre videre og hvilken båt vi skulle ta. Etter dette splittet vi oss, Amanda og Vilde hadde ikke kjøpt pakken vi hadde kjøpt. De skulle reise på egenhånd, her på Fiji. Vi tok et vemodig farvel, så dro vi hver vår vei.

Vi fire tok en taxi til den havna vi fikk beskjed om å reise til, der båten vår gikk i fra. Der hadde de diverse butikker og kafeer hvor vi kunne få i oss mat og hvor vi kunne kjøpe det vi måtte ha med oss som vi mest sannsynlig ikke fikk tak i ute på øyene. En veldig plagsom ting, vi etter hvert fant ut, var at vi ikke hadde dekning på telefonene våre. Og at vi mest sannsynlig ikke kom til å få det i løpet av de to ukene her på Fiji.
Pernille og jeg fant ut at vi hvertfall måtte kjøpe bikini. Klokken var åtte på morgenen og sola stekte som bare det, allerede. Så det var høyst uaktuelt å dra ut på øyene uten å ta med oss en bikini. Vi benyttet også tiden vi hadde til rådighet, før vi skulle reise med båten, til å spise frokost på Hard rock Kafe. Der hadde de i tillegg internett. Pernille og jeg brukte tiden på å prøvå å finne ut hvordan vi skulle kontakte forsikringsselskapet vårt, ang. den forsvunnede bagasjen vår. For vi hadde jo ikke dekning på telefonene våre. I tillefgg måtte vi ringe til flyplassen i Nadi, og gi dem adressen til hvor vi skulle være den første natta. Dette måtte vi låne telefon for å få gjort, noe som var lettere sagt enn gjort. Til slutt fant vi en plass hvor vi fikk lånt en telefon og ringt og gitt beskjed om hvilken øy de skulle sende bagasjen vår til dagen etterpå. Utrolig rart hvor vanskelig det var å få låne telefon….
Mens vi ventet på båten (etter at vi hadde handlet ferdig), satt vi ute og nytte solen og de vakre omgivelsene vi var omringet av. Fiji er nydelig, på alle måter! Atmosfæren er ubeskrivelig, og menneskene er hærlige og veldig hyggelige. Det er ikke alle plasser folk roper BULA PRINCESS etter deg, etter at du har vært på reise i to døgn og ser verre ut enn det du gjør etter en natt på byen. Folk er med andre ord veldig hyggelige her, om du ikke har fått det med deg enda.

– Aud-Marit ❤

Flytur over stillehavet, 16.02. – 17.02.2013

Vi dro fra hostellet i Singapore kl. 2330, og satte da kursen mot flyplassen. Der skulle vi tilbringe natten, siden flyet vårt gikk så tidlig dagen etterpå. Det ble litt boklesing og litt dupping denne natten, og i halv fem tiden på morgenen fikk vi endelig sjekket inn og kommet oss inn i avgangshallen. Kl. 0645 lettet flyet fra Singapore. Vi skulle mellomlande i Kuala Lumpur. Turen dit tok ca. en time. Der hadde vi to timer på oss til neste fly. Det flyet gikk 0915, malaysisk tid. Nå var vi på vei mot Hong Kong, der vi også skulle mellomlande. Denne turen tok omtrent tre og en halv time. I Hong Kong skulle vi vente i nærmere fem timer, før vi kunne gå om bord i det siste flyet for denne reisen. Flyet som skulle ta oss til Nadi, Fiji. Fra Singapore, og de to flyene til Hong Kong, fløy vi med Malaysian Air. Ganske greie fly. Fra Hong Kong til Nadi, fløy vi med Air Pacific. Her ble vi litt skuffet med tanke på at vi skulle sitte der i 10 timer. Men det funket helt greit. Jeg sov så klart nesten helt fra Singapore til vi var fremme i Nadi.

Egentlig utrolig godt å være ferdig med Asia. Vi hadde det flott der og det var veldig bra, men jeg ble litt sliten av all stirringen og det innpåslitne folkeslaget. Så nå skal det bli godt med litt forandring. Atmosfæren her på Fiji er fantastisk! Folket er kjempevennlige og imøtekommende. Det er hærlig å være fremme på Fiji!

BULA everyone!

– Aud-Marit ❤

Dyrt, rent og pent

Fremme i Singapore huket vi fort tak i en drosjesjåfør som kjørte oss på ærlig, vis dit vi skulle. Og det var ikke så dyrt en gang. Her skulle vi bo på hostell, doorm. Vi fikk en rask omvisning på doormet, det var kjempefint. Vi hadde felles kjøkken, tv-rom og flere pc’er til disposisjpon. Vi tok en kjapp tur ut i nabolaget for å handle inn vann og noe å spise. Det var allerede ganske sent, så vi hoppet fort i køyene våre, da vi kom tilbake.

Singapore, 10.02.2013
Vi sov litt lenge, det høljregnet ute, så det var ingenting å stresse med. Vi søkte Esta visum til USA, siden vi hadde kjempebra nett på hostellet. Så gikk vi ut for å spise en sen frokost. Nå hadde været også lettet litt. Det meste var stengt denne dagen, på grunn av den kinesiske nyttårsfeiringen. Den hadde nemlig blitt feiret dagen før. Vi hadde hele tiden gått rundt og trodd at feiringen var den 10., så vi hadde lagt store planer om å gå ut å få med oss den storslagne feiringen denne kvelden. Men der faila vi jo totalt. Jaja, en kan jo ikke få med seg alt…… Men det var litt surt ja!
Da vi hadde fått i oss mat og hadde tenkt oss tilbake til hostellet, hadde himmelen nok en gang åpnet seg. Det styrtregnet ute, helt ekstremt. Så da invisterte jeg og Pernille i hver vår paraply. Deretter skyndet vi oss tilbake. Maria valgte å spare pengene, men ble til gjengjeld kliss våt. Vi mistet litt piffen da det regnet sånn, dermed ble resten av dagen brukt inne. For å benyttet oss av det gode nettverket vi hadde her på hostellet, på best mulig måte, bestemte jeg og Pernille oss for å ta en skikkelig gjennomgang av de forskjellige studiene vi har tenkt å søke. Etter mange mange timers undersøkelse og grundig lesing og studering, sendte vi inn hver vår søknad til samordna opptak. Flinke jenter eller hva? Utpå kvelden dukket også de tre andre jentene opp, Kjempemorsomt å se dem igjen!

Batam, 11.02.2013
Vi stod opp tidlig, fikk med oss frokosten som blir servert her, før vi sjekket ut og tok undergrunnen ned til havna. Nå skulle vi nemelig til Indonesia. Vi skulle ta ferge kl. 1150, fra havna Harbourfront, her i Singapore. Båtturen tok rundt 45 minutter. Da vi kom i land i Batam måtte vi gjennom sikkerhetskontrollen. Her var vaktene veldig interesserte i oss, og lurte på om vi trengte guide rundt om på øya. Da vi tilslutt kom oss gjennom og ut, møtte vi på en mann med et skilt der følgende stod “Mr. Frank Furland”. Ja, det var oss. Min snille snille onkel hadde nemlig fikset opphold til oss i Batam, Indonesia, hvor han jobber. Så da var det bare å bli med bilen tilbake til hotellet hvor vi skulle være den første natten. Etter at vi var fremme og hadde fått sjekket inn og kommet oss på rommene med bagasjen vår, dro vi ut for å spise. Resten av dagen ble ganske rolig. Vi var veldig slitne og trøtte etter reisinga.

Batam, 12.02.2013
Vi stod opp tidlig og spiste frokost. En bil skulle komme å hente oss kl. 0930. Han skulle kjøre oss til ett annet hotell, det hotellet onkelen min bruker å bo på når han er her på jobb. Etter en liten kjøretur var vi fremme ved Holiday Inn. Et kjempefint hotell! Etter at vi fikk sjekket inn og lagt fra oss bagasjen, skulle vi videre. Onkel hadde laget et program til oss, som sjåføren vår skulle ta oss med på. Vi hadde bilen til disposisjon hele dagen. Det første stoppet var på en svær bru. Der hoppet vi ut av bilen og tok litt bilder. Så begynte det å regne. Vi kom oss akkurat inn i bilen igjen før det virkelig høljet ned.
Herregud som det begynte å regne. Vi håpet at det bare var et regnskur som var på vei forbi, men så feil kunne vi altså ta. På vei til neste stoppested var det en bil som tutet og vinket veldig til oss. Sjåføren vår svingte av på siden av veien og gikk ut for å se. Joda, det ene dekket var punktert. Da måtte vi ut alle sammen, heldigvis regnet det ikke så gale nå. Det varte derimot ikke lenge. Etter noen minutter åpnet himmelen seg. Har omtrent aldri sett et slikt regnvær. Der stod vi seks jentene trykt sammen under bagasjeluken, mens sjåføren la om til ekstradekket. Da han var ferdig og vi kom oss inn i bilen igjen, var hele gjengen klissvåt. Vi kjørte etterhvert videre.
Nå kom vi til en tidligere vietnamcamp, der vietnamesiske flyktninger hadde bodd under Vietnamkrigen. Sjåføren vår kjørte oss rundt på campen og fortalte om det vi så. Etter dette dro vi opp i ett tempel. Fortsatt kliss våte, og nå begynte noen av jentene å bli skikkelig kalde. Det neste på programmet var en strand. Vi kjørte ned til den og så oss rundt. Men siden det fortsatt regnet dro vi fort videre. Nå var det tid for lunsj. En resturant som serverte sjømat. Vi bestilte litt av hvert og fikk servert kjempemasse. Vi spiste oss mette, men fortsatt var bordet nesten fullt. Vi fikk i alle fall nok mat.
Regnværet holdt fortsatt på for fullt. Det neste vi skulle var å bruke noen timer på en strand, men siden været var som det var, bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet. Perenille og Maria var veldig kalde og frøs ganske mye, så da dro vi tilbake. Vi spurte sjåføren om han kunne komme tilbake i seks tiden på kvelden, for at vi da kunne dra for å spise middag. Da vi skulle få rommet, viste det seg at det ikke var klart enda. Vi måtte vente i ca. 90 minutter. Mens vi ventet sjekket jeg og Pernille ut spaet, mens Vilde og Kristine spilte biljard. Maria og Amanda vaset litt rundt.
Rommet vårt var en suite med tre soverom, i 8. etasje. Vi hadde dermed kjempebra utsikt. Kan trygt si at vi var kjempeheldige. Tusen tusen takk til min snille snille onkel! Vi var ganske slitne etter dagen, noen frøs og noen hadde vondt i hodet. Så til slutt endte det med at vi bare spiste på hotellet og tok en rolig kveld.

Batam 13.02.2013
Jeg og Pernille stod opp tidlig, vi hadde nemlig bestilt time på spaet. Herregud, det var godt. Begynte å bli veldig stiv og anspent i rygg og nakke, etter å ha bært en stor ryggsekk på ryggen i nesten 50 dager. Så da var det absolutt på tide med en skikkelig massasje. Båten vår tilbake til Singapore gikk ikke før kl. 1600, så vi hadde noen timer å slappe av på før vi dro videre.

Trygt tilbake i Singapore flyttet vi inn på det samme hostellet som vi bodde på første gangen. Etter at vi hadde sjekket inn dro vi for å spise, og tok en rolig kveld.

Singapore 14.02.2013
Det regnet. Voldsomt. Vi hadde egentlig tenkt oss til Sentosa, en øy rett ovenfor byen. Hele øyen er omtrent en fornøyelsespark. Vi finner blant annet Universal Studios der, samt noen resorter og noen fine badestrender, og mye mer. Siden det var så dårlig vær ble det ikke noe av. Vi tok en rolig dag, og var innom ett senter. Det ble gjort noen innkjøp her også, men prisene i Singapore er tilsvarende norske priser, så det ble ingen storshopping. Jeg, Vilde, Pernille og Amanda gikk på kino. Beautiful creatures, het filmen. Pernille er akkurat ferdig med å lese boken og jeg har akkurat begynt. Jeg likte filmen kjempegodt, og jeg liker også boken kjempegodt, for dem som lurte. Dette blir nok “det nye Twilight”. Etter filmen skulle vi møte Maria og Kristine på Hard Rock Cafe. Det var jo tross alt valentines’s day, så noe måtte vi gjøre for å sette pris på hverandre. Dermed ble det middag og noen flasker vin på Hard rock. Det var til og med live-band.

Singapore 15.02.2013
Siste dagen vår i Singapore. Vi pakket sakene våre, sjekket ut og lot bagasjen ligge på hostellet til vi skulle dra til flyplassen. Denne dagen var været bedre, så vi tenkte vi skulle prøve på Sentosa og Universal Studios igjen. Først måtte vi innom senteret for å bytte noe som ble kjøpt dagen før, og så skulle Pernille poste en pakke som hun skulle sendes hjem. Så begynte det å regne igjen, og vi hadde rotet bort en god del av dagen allerede. Dermed orket vi ikke å betale for å bare være der i noen timer, i tillegg i regnvær. Det var veldig synd, for vi hadde virkelig lyst ut dit. Men vi trøster oss med at det finnes Universal Studios i USA også.
På kvelden dro vi opp i Singapore Flyer. Et stort pariserhjul. Det var veldig høyt, men siden vi gjorde det på kvelden og det var mørkt ute (da så jeg ikke hvor høyt det virkelig var), gikk det ganske bra. Litt hjertebank, høy puls og klamme hender, men ellers så greide jeg meg ganske bra. Vi hadde i alle fall en sinnsykt god utsikt.