Hopp til innhold

Crediton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Crediton
Image
Church of The Holy Cross
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
Seremon. grevskap{{{seremonielt}}}
PostnummerEX17
Retningsnummer01363
Befolkning8 152[1] (2021)
Kart
Crediton
50°47′33″N 3°39′05″V
Crediton på Commons

Crediton er en by og et verdslig sogn i Mid Devon i Devon i England. Den ligger ved veien A377 fra Exeter til Barnstaple i krysset med veien A3072 til Tiverton, 11 km nordvest for Exeter og 23 km fra motorveien M5. I henhold til folketellingen for 2021 har byen en befolkning på 8304 innbyggere.[2]

Byen ligger i den smale dalen til elven Creedy, mellom to bratte åser, og er delt inn i to deler, den nordlige eller gamle byen og den sørlige og østlige eller den nye byen.[3] Den ble nevnt i (Domesday Book (Dommedagsboken) for året 1086, og ble da skrevet som Criteton /' 'Chritetona / Chrietona.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Image
Det gamle rådhuset, Old Town Hall.

Den første indikasjonen på bosetning i Crediton er påstanden om at Winfrith eller helgenen Bonifatius (på engelsk omtalt som Boniface) ble født her ca. 672.[3][5] Han misjonerte kristendommen i det frankiske riket i løpet av 700-tallet og er skytshelgen for både Tyskland og Nederland.

I 909 ble et bispesete opprettet her med Edwulf (eller Eadwulf) som den første biskopen.[5] Ni biskoper til hersket her frem til 1050, da Leofric fikk pavelig tillatelse fra pave Leo IX til å overføre setet til Exeter,[5] som da var en større, mer kulturbevisst og befestet by.

Siden 1897 har Crediton vært sete for et suffraganbiskopssete i Exeter bispedømme; fra 2004 til 2012 var dette Robert Evens,[6] mellom 2012 og 2015 var det Nick McKinnel (som ble overført til den anglikanske stolen i Plymouth).[7] Jackie Searle har vært biskop av Crediton siden 2018.[8]

Ved Domesday-oppmålingen for 1086 var mye av landet fortsatt udyrket, men velstanden økte, og i 1269 hadde hver av de tolv prebendarius (kanniker)i kollegiatstift et hus og jordbruksland innenfor sognet.

Bydelens jury er nevnt i 1275, og Crediton sendte to medlemmer tilbake til parlamentet under regjeringstiden til kong Edvard I,[7] i 1306–1307, selv om den aldri ble representert igjen senere. Et bysegl datert 1469 er bevart, men byrådet er ikke nevnt i bevilgningen Edvard VI ga kirken til tolv hovedinnbyggere. Bydelen og herregården ble gitt av Elizabeth I til hoffmannen William Killigrew i 1595, men det er ingen indikasjon på byens organisering den gang eller i 1630, og på 1700-tallet ble Crediton styrt av Kommissærer.[3]

Image
The Collegiate Church of the Holy Cross, Crediton

Ullhandelen ble etablert i 1249, og produksjonen og handelen med ullstoff, spesielt serge (sterkt ullstoff),[9] nådde toppen på 1500-tallet da byen nådde høyden av sin velstand.[10] I 1630 ble markedet for kerseys (et ru ulltøy som fått navn etter byen Kersey i Suffolk) nevnt i forbindelse med et fast uttrykk »fine as Kirton spinning».[3][11] Ulltekstilhandelen avtok etter midten av 1700-tallet.[10]

Et folkelig, religiøst og språklig opprør i hele Cornwall og Devon har fått navnet Bønnebokopprøret. Det fikk sin styrke i Crediton i 1549. Opprøret endte med at opprørerne ble beseiret og lederne henrettet to måneder etter at fiendtlighetene begynte. Opptil 5500 menn ble drept, hovedsakelig katolikker fra Cornwall og Devon.[12][13]

Crediton under borgerkrigen
«... en stor, elendig by ... husene er for det meste av leire, uten tømmer i veggene bortsett fra tak, dører og vinduer.»
— Richard Symons, en kaptein i den royalistiske hæren, skrev om Crediton i 1644.[14]

Under den engelske borgerkrigen passerte jarlen av Essex gjennom byen den 20. juli 1644 på vei til Cornwall,[15] og etterlot tydeligvis byen og det omkringliggende landskapet i noe uorden.[16] Han ble tett fulgt av kong Karl I, som ankom den 27. juli for å inspisere hæren som var samlet der av nevøen hans, prins Maurice, før han reiste tilbake til Exeter for et krigsråd.[17] Den påfølgende søndagen tilbrakte kongen natten i Crediton og begynte deretter sin ekspedisjon for å «fange Essex».[17]

Image
En smal boligblokk i Crediton.

Sent i 1645 og tidlig i 1646 ble byen brukt som base av parlamentarikernes general Thomas Fairfax og New Model Army, hvorfra de marsjerte mot de rojalistiske og kongetro styrkene som samlet seg i nordlige Devon, og dit de samlet de seg den 29. mars 1646 etter suksess både i slaget ved Torrington og med å omvelte beleiringen av Plymouth.[18]

Søndag 14. august 1743 brøt en stor brann ut som fullstendig ødela High Street og bygningene i «West Town».[5] På den tiden var det den nest største brannen i landet, nest etter den store brannen i London i 1666. I Crediton mistet seksten mennesker livet, over 2000 ble hjemløse og 450 hus ble ødelagt. Andre store branner fulgte i 1766, 1769 og 1772.[5]

Befolkningen i folketellingen i 1841 var 2245 innbyggere.[19] Det gamle rådhuset ble ferdigstilt i 1852.[20]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Byen er vennskapsby med Avranches i Frankrike siden 1993.[21]

Sport og fritid

[rediger | rediger kilde]

Crediton har en fotballklubb, en Crediton United AFC (tilknyttet FA), som ble 1910.[22] De som stiller med både herre- og damelag i senior- og juniorkonkurranser i lokale ligaer.

Crediton har en rugbyklubb (tilknyttet RFU) som har tre seniorlag, og en jente- og junioravdeling.

Crediton har en løpeklubb, Crediton Running Network, som møtes på Lords Meadow Leisure Centre.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ "Parish Profiles"; besøksdato: 5. august 2024; utgiver: Office for National Statistics; publisert i: folketelling i Storbritannia 2021.
  2. ↑ «Crediton, Parish in South West England», City Population
  3. 1 2 3 4 Chisholm, Hugh, red. (1911): Crediton, Encyclopædia Britannica. Bind 7 (11. utg.). Cambridge University Press, s. 391.
  4. ↑ «Crediton», Domesdaybook.co.uk
  5. 1 2 3 4 5 Hoskins, W.G. (1954): A New Survey of England: Devon. London, UK: Collins. s. 378–379. (teksten online).
  6. ↑ «New Bishop for Crediton», BBC juli 2004. Arkivert fra originalen 2. januar 2005
  7. ↑ McKinnel named as new Anglican Bishop of Plymouth, BBC News 2. desember 2014.
  8. ↑ «Queen approves nomination to Suffragan See of Crediton», Gov.uk 11. juli 2018
  9. ↑ «serge», NAOB
  10. 1 2 Hoskins, W.G. (1972): Devon. Newton Abbot: David and Charles; s. 378.
  11. ↑ Crediton: From White's Devonshire Directory of 1850, GENUKI/Devon. Arkivert fra originalen 30. januar 2008.
  12. ↑ «The Prayer Book Rebellion / Cornish Commotion (A Potted History)», Cornish Story 4. oktober 2025
  13. ↑ P»rayer book rebellion», South West Heritage Trust
  14. ↑ Venn, T.W. (1955): «An Introduction to Crediton», Report & Transactions of the Devonshire Association. 87, s. 28.
  15. ↑ Andriette, Eugene A. (1971): Devon and Exeter in the Civil War. Newton Abbot: David and Charles. ISBN 9780715352564; s. 116
  16. ↑ Giglio, Robert (2003): «Lostwithiel Campaign, 1644. Being a brief background of the campaign in Cornwall during the English Civil Wars», The English Civil War Society of America (se oppføring for 28. juli under "Chronology of Events - The King's Army"). Arkivert fra originalen 20. oktober 2007
  17. 1 2 Andriette (1971), s. 118
  18. ↑ Andriette (1971), s. 157–158, 162, 165]
  19. ↑ The National Cyclopaedia of Useful Knowledge. Bind V (1. utg.). London: Charles Knight. 1848. s. 378.
  20. ↑ Historic England: «Former Literary Society Public Rooms (1208961)», National Heritage List for England.
  21. ↑ «Why did Crediton choose to twin with Avranches?», Crediton Courier 5. juni 2020
  22. ↑ «Crediton United AFC – The First 35 Years 1910 – 1945», Crediton Courier

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Crediton&oldid=25742626»