International Electrotechnical Commission
| International Electrotechnical Commission | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Stiftet | 26. juni 1906 i London | ||
| Land | Sveits | ||
| Hovedkontor | Genève | ||
| Generalsekretær | Philippe Metzger | ||
| Medlemskap | 92 fullverdige medlemsland, samt assosierte medlemmer og affilierte land | ||
| Formål | Utvikle og publisere internasjonale standarder for elektriske, elektroniske og beslektede teknologier | ||
| Nettsted | www.iec.ch | ||
 International Electrotechnical Commission 46°13′16″N 6°08′21″Ø | |||
International Electrotechnical Commission (forkortet IEC, på fransk Commission électrotechnique internationale (CEI); norsk: Den internasjonale elektrotekniske kommisjon) er en ideell, ikke-statlig internasjonal standardiseringsorganisasjon som utformer og publiserer internasjonale standarder for alle typer elektrisk, elektronisk og relatert teknologi under samlebetegnelsen «elektroteknologi». Organisasjonen ble stiftet i London 26. juni 1906 og flyttet hovedkvarteret til Genève i 1948.[1] NEK er det norske medlemsorganet i IEC.
Virksomhet
[rediger | rediger kilde]IEC sine standarder dekker et bredt spektrum: produksjon og overføring av elektrisk strøm, forbrukerelektronikk, halvlederteknologi, fiberoptikk, batterier, solenergi, nanoteknologi og marin fornybar energi. IEC har medlemsorganer fra hele verden og samarbeider tett med ISO og ITU.[1]
IEC forvalter også fire internasjonale samsvarsvurderingssystemer som sertifiserer utstyr mot IEC-standardene: IECEE (elektrisk utstyr), IECEx (utstyr for eksplosjonsfarlige områder), IECQ (elektroniske komponenter) og IECRE (fornybar energi).
Norsk deltakelse
[rediger | rediger kilde]Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) er Norges medlemsorgan i IEC og oversetter og fastsetter relevante IEC-standarder som norske standarder, ofte gjennom CENELEC-systemet. Mange av NEKs nasjonale komitéer er speilkomitéer av tilsvarende IEC-komitéer – for eksempel NK 64 – Lavspenningsanlegg, som speiler IEC TC 64.[2]
Deltakerne i NK-komitéene kommer fra et bredt spekter norske miljøer: nettselskap, utstyrsindustri, akademia, rådgivende ingeniører, bransjeorganisasjoner og myndigheter. I NK 64 sitter blant andre NTNU, ABB, Siemens, Schneider Electric, Multiconsult, Rambøll, DSB og NHO Elektro.[2] På utvalgte områder, særlig høyspenningsinstallasjoner, deltar norske eksperter også direkte i IEC-arbeidsgrupper.
Et eksempel på en sentral IEC-standard i Norge er IEC 60364 om lavspenningsanlegg, som er adoptert som NEK 400 etter bearbeiding gjennom CENELEC.
Forholdet til CENELEC
[rediger | rediger kilde]Gjennom Dresden-avtalen (1996), oppdatert ved Frankfurt-avtalen (2016), koordinerer IEC standardiseringsarbeidet med CENELEC. IEC-standarder som adopteres i Europa, får betegnelsen EN 6XXXX – eller HD 6XXXX når nasjonale avvik tillates. For eksempel publiseres IEC 60204 som EN 60204, mens IEC 60364 publiseres som HD 60364 fordi jordingssystemene varierer fra land til land.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 «About the IEC». IEC (på engelsk). Besøkt 25. mai 2026.
- 1 2 «NK 64 – Lavspenningsanlegg». Norsk Elektroteknisk Komite. Besøkt 25. mai 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) International Electrotechnical Commission – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- IEC Webstore – standardsalg
- NEK – Norsk Elektroteknisk Komite
