Hitra

Geologisk er Hitra vesentlig bygd opp av kaledonske, magmatiske bergarter (dioritt og granitt) med noe grunnfjellsgneis i nord og en smal stripe med devonsk sandstein i sørøst langs Trondheimsleia.

Det meste av Hitra er flatt og myrlendt med myrvidder som ligger opp til 100 meter over havet. Det store Havmyran naturreservat ble opprettet i 1982 og omfatter 38 kvadratkilometer. Det ligger fra 60 til 100 meter over havet og består av et variert myrlandskap. Havmyran er siden 2003 et Ramsar-område.

Opp fra myrviddene stikker koller, høyest i granitten i sørvest og midt på øya. Høyeste topp er Mørkdalstua (345 meter over havet) i sørvest.

Befolkningen har gått i bølger i etterkrigstida med 5382 innbyggere i 1950 som høyeste folketall og 4021 i 2006 som laveste folketall. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 12,5 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

I hele etterkrigstida har det skjedd en fraflytting fra småøyene og en fortetting rundt sentra. Over to tredeler av befolkningen er bosatt på øya Hitra. Det meste av bosetningen for øvrig ligger på øyene nord for hovedøya: Fjellværsøya, Dolmøya og Ulvøya.

Bosetningen ligger spredt langs kysten med tettere bosetning i tettstedene Fillan, som er kommunens administrasjonssenter, og Hestvika samt tettbebyggelsen Sandstad og ellers ved Ansnes og Kvenvær. 80 prosent av hitterværingene bor i de tre skolekretsene langs fylkesveg 714 i nordvest: Strand (Sandstad og Hestvika), Fillan og Barman (Melandsjø).

Sammen med nabokommunen Frøya har Hitra den høyeste andelen innvandrere i Trøndelag. 27 prosent (2026) av befolkningen er innvandrere, og de største gruppene er fra Polen, Litauen og Ukraina.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Hitra (2025). Tettstedene er til sammen 2,0 km².

Næringslivet i kommunen – og i nabokommunen Frøya – er bygd opp rundt havbruksnæringen. Sentrale aktører er blant andre de to store oppdrettsfirmaene Marine Harvest og Lerøy sammen med krabbefabrikken Hitramat.

Industrien er sterkt sjørettet, og det meste av industrisysselsettingen er knyttet til fiskematindustri og leverandører til havbruksnæringa.

Hitra er kjent for sin store bestand av hjort og rådyr. I årene 2016–2025 ble det i gjennomsnitt felt 1020 hjort og 350 rådyr hvert år.

Hitra vindpark på Eldsfjellet åpnet i 2004 med 24 vindmøller. Utvidelsen Hitra II vindpark åpnet våren 2019 med 26 nye vindmøller.

Hitra har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Djupå (i drift fra 1998), med en årlig produksjon på 0,05 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Lokalavisen Hitra–Frøya har kontor på Fillan og kommer ut to ganger ukentlig.

Fylkesveg 714 går fra Orkanger gjennom Snillfjord og Hitratunnelen til Sandstad på Hitra. Den går over østre del av Hitra til Kjerringvåg på Dolmøya, der Frøyatunnelen fører til Hammarvika på Frøya.

Rundt hovedøya Hitra går fylkesveg 713. Ulvøya har broforbindelse med Fjellværøya, som fikk fast veiforbindelse med Hitra i 1992.

Hitra har hurtigbåtforbindelse med Kristiansund og Trondheim fra Sandstad.

Guri Kunna videregående skole ble etablert i 2016, ved at de to tidligere skolene Hitra vgs og Frøya vgs ble slått sammen. Begge disse skolene ble opprettet i 1977. Skolen har avdelinger i begge kommunene. Skolen er oppkalt etter sagnfiguren Guri Kunna.

Hitra hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt politisk råd Trøndelag sørvest (tidligere Regionrådet for Orkdalsregionen) sammen med Frøya, Heim, Orkland, Aure, Rennebu, Rindal, Skaun og Surnadal.

Hitra kommune tilsvarer de fire soknene Fillan, Hitra, Kvenvær og Sandstad i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Hitra prestegjeld omfattet Hemne og Vinje fram til 1765, og Frøya fram til 1877.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hitra til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Den første Hitra kommune ble opprettet i 1837, da formannskapslovene ble innført. Kommunen ble i 1877 delt i Hitra og Frøya kommuner. I 1886 ble Hitra kommune delt videre i Hitra og Fillan. Hitra kommune ble i 1913 splittet i Hitra og Kvenvær, og Fillan ble i 1914 delt i Fillan og Sandstad kommuner. Deretter var det i 50 år framover fire kommuner på øya Hitra.

Den nåværende kommunen ble dannet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Hitra, Sandstad, Fillan og Kvenvær og utvidet fra 2020 ved at en del av Snillfjord ble lagt til kommunen.

Dolm kirke er ei steinkirke fra middelalderen med uviss alder. Fagfolk daterer til 1400-tallet, mens lokal tradisjon daterer til 1100-tallet. Dolm kirke er skadet og restaurert i flere runder, og ble innviet på nytt i 1992. Den nye Hitra kirke fra 1927 ble bygget etter at Dolm kirke ble skadet i brann i 1920. Ellers er det fem trekirker rundt i bygdene, som som har gitt kommunen tilnavnet «Øya med de sju kirkene».

Peder Schwane Bang (1744–1792) var sogneprest i Hitra fra 1774 til 1780. Han skrev i 1780 en Beskrivelse over Hitterens Præstegield i tråd med den daværende opplysningstidens sans for topografiske skildringer. Bangs beretning ble først publisert i 1825, og senest i 1984.

Den gode hjortejakta har gjennom tidene preget Hitra. Mange tilreisende med dyre vaner førte til at det oppsto nye yrker i siste del av 1800-tallet, slik som jaktloser. Mest kjent blant de tilreisende jegerne var Ernst Leverkusen (1851–1936) fra Tyskland og Sir Henry Seton-Karr (1853–1914) fra Storbritannia. Leverkusen drev jakt på Hitra fra 1891 til 1913. Han leide et jaktterreng på Helgbustadøya og bygget et jaktslott her i 1904. Huset er flyttet og bare murene står igjen. Seton-Karr besøkte Hitra regelmessig fra 1872 til 1900. Han skrev om jakteventyr på Hitra og andre steder i Norge i boka My sporting holidays (1904) og en rekke artikler i britiske tidsskrift.

Viktige handelssteder på Hitra har vært Valan, Rørøya (Kvenvær), Hopsjø og Aunøya. Familien Parelius drev på Valan fra 1701, men etter 100 år la de ned virksomheten og flyttet til Hopsjøen. Handelsstedet på Hopsjø opphørte i 1953, og deler av bygningsmiljøet er bevart og brukes som kystkultursenter.

På Hjertøya i Dolmsundet er det bevart bygningsmiljø som vitner om fiskerbondens levemåte. Viktige fiskevær på Hitra har vært Kvenværet og Skårøya.

Hitteren Sparebank ble opprettet i 1906, og Kvenvær Sparebank i 1918. Begge fusjonerte i 1972 med Trondhjems Sparebank. De er i dag en del av Sparebank 1 SMN.

Kystmuseet i Sør-Trøndelag på Fillan har natur- og kulturhistoriske utstillinger, en utstilling om 1920-årene, en om det russiske skipet Jedinorogs forlis i 1760, og en avdeling om fiskeoppdrettsnæringa nyere historie.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og viser et sølvfarget hjortehode mot en blå bakgrunn. Motivet illustrerer hjortebestanden på øya.

Bygdesangen «Hitra, med sol over verslitne kollar» er skrevet av Emil Herje. Herje har også skrevet en sang til bygda Ansnes.

• Trøndelag
• Trondheimsfjorden
• Trondheimsleia
• Jedinorog

• Hitra kommunes nettsider
• SSB: kommunefakta Hitra
• Kystmuseet i Sør-Trøndelag
• Havmyran naturreservat

• Bang, Peder Schwane. Beskrivelse over Hitterens Præstegield (1780). 1984
• Fjeldberg, Herman: Hitra og Frøyas Beskrivelse: et bidrag til det gamle Hitra prestegjelds historie, 1926
• Fugelsøy, Maurits: Hitra: øya og folket, 1958-62, andre bind.
• Olsen, Krister m.fl.: Over stokk og stein: veier på Hitra og Frøya i gammel og ny tid. 2015
• Sivertsen, Svend Ingar m.fl.: Endring : Hitra kommune 1964–2014. 2014
• Utseth, Sverre R.: Hitraboka : Gårds- og slektshistorie, Sandstad sokn, 1989
• Vik, Marie m.fl.: Vegen til havet: fastlandsforbindelsene til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Snøfugl forlag, 2002.