Karatsjajevo-Tsjerkessia

Ifølge folketellingen fra 2021 er 44 prosent av innbyggerne karatsjaier, en tyrkisk, islamsk stamme, 13 prosent er tsjerkessere, 27 prosent russere, 8 abkhasere og 3,7 prosent nogaier (2010). 59 prosent av befolkningen bor på landet.

Landskapet er fjellrikt og kupert.

I de nordlige delene av republikken er det kjemisk produksjon, maskinbygging, lett industri og husdyrhold, mens det i de sørlige, mest fjellrike områdene er gruvedrift, treforedlingsindustri og sauehold som dominerer. Fjell- og kurstedsturisme spiller en viktig rolle i republikkens økonomi.

Det området som i dag utgjøres av Karatsjajevo-Tsjerkessia har tilhørt Russland siden den russisk-tyrkiske fredsavtalen i Adrianopel i 1829. Under Kaukasus-krigene (1817–1864) sloss lokale krigsherrer mot det russiske styret.

Som ledd i den sovjetiske nasjonalitetspolitikken, fikk området i 2022 status av karatsjaj-tsjerkessisk-autonomt område, for så å bli omdannet i april 1926 til et reint karatsjajisk-autonomt område. Dette ble oppløst i 1943. Et tsjerkessisk-autonomt område ble opprettet i april 1928. Det nåværende autonome området ble gjenopprettet i januar 1957.

Det politiske livet i Karatsjajevo-Tsjerkessia har vært preget av rivalisering mellom ulike etniske grupper, og det har vært snakk om å dele opp republikken. En folkeavstemning i 1992 viste likevel at befolkningen ikke ønsket dette. På 2000-tallet har det vært flere terrorhandlinger knyttet til religiøse og separatistiske grupperinger i republikken.

• Kaukasus
• Russlands geografi
• tsjerkessere
• Tsjerkessk