Kursk (fylke i Russland)

Av industri foregår utvinning og bearbeidelse av jernmalm. I byen Kurtsjatov ligger Kursk kjernekraftverk, et stort kjernekraftverks om har vært i drift fra 1976.

Fylket har også maskinindustri. Landbruket omfatter så vel kornproduksjon som sukkerbeter, men også storfeavl.

Fylket har et velutviklet veinett. Motorveiene M2 (Moskva–Krym) og M3 (Moskva–Kyiv) går gjennom fylket. En rekke jernbanelinjer krysser fylket. Særlig viktige var veiene og jernbanelinjene som forbinder sentrale deler av Russland med Ukraina inntil den russiske invasjonen i 2022. Kursk by har flyplass.

To tredeler av fylket ligger i Svartjordsbeltet. I jorda finnes gull, uran og platina, men aller viktigst for næringslivet i fylket er de store forekomstene av jernmalm. De store mengdene jernmalm forårsaker det geofysiske fenomenet som kalles magnetisk anomali og som fører til lokale forstyrrelser i Jordas magnetfelt (kompasset virker ikke). Den såkalte Kursk-anomalien er verdens største i sitt slag.

Det området som i dag utgjøres av Kursk fylke inngikk i ulike fyrstedømmer i Kiev-riket. På 1200-tallet ble området hærtatt av Den gylne horde, men ble i 1362 underlagt Det litauiske storfyrstedømmet. I 1508 kom området under Storfyrstedømmet Moskva, og utgjorde denne statsdannelsens grenseområde mot sør. Området ble utsatt for angrep fra det krimtatariske khanatet i sør og Nogaj-horden i øst. Nogaj-horden var en konføderasjon av atten tyrkiske og mongolske stammer, som hadde oppstått i maktvakuumet etter at Den gylne horde var oppløst på 1390-tallet. Fra vest ble Kursk-området angrepet fra Det polsk-litauiske samveldet mellom 1609 og 1634.

Under Peter den Stores styre (1682—1725) utvidet Russland seg sør- og vestover og Kursk mistet sin betydning som grenseområde. I og med utbyggingen av jernbanen i siste halvdel av 1800-tallet, vokste områdets betyudning igjen.

Våren 1918 ble de vestlige og sørlige delene av dagens Kursk fylke okkupert av tyske styrker, som sammen med styrker fra flere andre land intervenerte for å slå tilbake Den russiske revolusjon. Området ble lagt under Det ukrainske hetmanatet, en statsdannelse opprettet med avgjørende støtte fra sentralmaktene, fram til november 1918. I 1919 sloss Den røde hær og general Denikins hvite (anti-revolusjonære) styrker om kontrollen over Kurskområdet.

Som følge av den forserte kollektiviseringen av landbruket, tvangsrekvirering av korn og uår kom det til masse-sult i Kurskområdet i 1932-33. Denne katastrofen rammet særlig de områdene av Sovjetunionen som lå i Svartjordsbeltet (se Holodomor).

Kursk ble opprettet som fylke i 1934.

Under andre verdenskrig var Kursk fylke mellom oktober 1941 og september 1943 okkupert av nazistiske styrker. Slaget ved Kursk ble utkjempet mellom sovjetiske og tyske styrker mellom 5. juli og 23. august 1943. Dette er verdenshistoriens største panserslag og et avgjørende punkt i krigen ettersom Den røde armé i og med at den vant slaget, overtok det strategiske initiativet i krigen. Tyskerne måte trekke seg vestover, og Sovjetunionen tok tilbake byene Kursk, Kharkiv og Orjol.

• Kursk – by i Russland
• Kursk kjernekraftverk
• Russlands geografi
• økonomi og næringsliv i Russland