Senegal

Mesteparten av Senegal består av småkuperte lavlandsområder gjennomskåret av en rekke elver. Det er bare noen få områder i landet som ligger høyere enn 100 meter over havet. Høyeste punkt er et navnløst sted sørvest for Kedougou, 581 meter over havet.

Atlanterhavskysten er sandig og har brenninger. Elvene Senegal (grenseelv i nord), Saloum og Casamance har skåret ut brede daler og danner innbuktninger i en relativt jevn kystlinje.

Det er tropisk regnklima i sør og steppeklima i nord og nordøst. Temperaturene er lavere ved kysten enn i innlandet. I sør er det regntid fra mai/juni til oktober og en årsnedbør på cirka 1500 millimeter. I nord er det regntid fra juli til oktober og årsnedbør under 400 millimeter.

Det er tørr savanne og steppe i nord og nordøst og ørken i grenseområdet mot Mali. I sør er det fuktig savanne. Omkring en fjerdedel av landet er skogdekt, blant annet langs elvene. Lengst sørvest er det tropisk regnskog, og ved kysten her er det mangrovesumper.

Senegal har flere apearter, og i øst finnes antiloper, hyener, leoparder og vortesvin. I elvene lever skilpadder, krokodiller og flodhester. Mange av de store pattedyrene er truet av overbefolkning og jakt. Det er godt over 600 fuglearter.

• Les mer om Senegals geografi.

Senegals befolkning består av flere etniske grupper. De største er wolof, fula og serer.

De fleste senegalesere bor ved kysten nord for Gambia. Om lag halvparten av befolkningen bor i byer.

Det offisielle språket er fransk, men det snakkes omkring 30 ulike språk. Det største er wolof, som er offisielt anerkjent som et av flere nasjonalspråk og lingua franca.

Over 90 prosent er muslimer – sunnimuslimer som følger en sufistisk trosretning. Resten er kristne (katolske) eller følger tradisjonelle lokale religioner. Animistiske tradisjoner er fremtredende i måten islam og kristendom blir praktisert på. Selv om religion har stor innflytelse på den jevne senegaleser, er staten sekulær.

• Les mer om Senegals befolkning.

Senegal er en presidentstyrt republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Statsministeren og den øvrige regjeringen utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen, Assemblée Nationale, har ett kammer med 165 medlemmer som velges for fem år. Senegal har et flerpartisystem med i overkant av 300 partier. Landet er inndelt i 14 regioner.

Senegal er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av hær, marine og luftforsvar. Vernepliktsalder for begge kjønn er 18 år. Førstegangstjenesten er på 24 måneder.

• Les mer om Senegals politiske system og Senegals forsvar.

Arkeologiske funn viser bosetning i Senegal for minst 15 000 år siden. Wolof- og sererfolk innvandret fra nordøst omkring 500 evt. Islamiseringen startet med almoravidene på 1000-tallet. I middelalderen var området del av flere store vestafrikanske riker, som Ghanariket (700–1000-tallet) og Maliriket (1300-tallet).

I 1444 opprettet portugiserne flere handelsplasser langs kysten. I løpet av de neste to hundre årene etablerte både nederlendere og franskmenn seg på øyer ved munningen av Senegalelva. Øyene ble hovedsentre for handelen med slaver, gummi arabicum og elfenben. Tidlig på 1800-tallet ekspanderte Frankrike mot indre områder av Senegal, og i 1854 ble kolonien Senegal opprettet, mens Senegals territorium ble utvidet til de nåværende grensene i 1890.

I 1960 ble Senegal en selvstendig stat med med Léopold Sédar Senghor som president. Utover 1960-tallet utviklet styret seg i autoritær retning. Senghor pleiet et nært forhold til Frankrike, og Senegal ble den økonomisk ledende staten i det tidligere franske Vest-Afrika. Reformer på slutten av 1970-tallet og utover 1980-tallet førte til demokratisering. I 1988 førte valgfusk til store demonstrasjoner med påfølgende vold og unntakstilstand.

Abdoulaye Wade styrket presidentens makt betydelig på 2000-tallet, men møtte motstand fra sivilsamfunnet som førte til at han tapte valget for Macky Sall i 2012. Sall førte også politikken i mer autoritær retning, men måtte gi opp å stille til valg for en tredje periode i 2024.

• Les mer om Senegals historie.

Over halvparten av arbeidsstyrken er sysselsatt i jordbruket. Peanøtter er en sentral eksportvare for Senegal og en viktig del av landets økonomi.

Viktige mineraler er fosfat og kalsium samt noe jernmalm, titan og kalkstein. Senegal ligger ved Vest-Afrikas beste område for havfiske, og særlig fiske etter tunfisk er en viktig næringsvei. Utenfor kysten er det påvist forekomster av olje og gass.

Folk er i økende grad sysselsatt i industri og tjenestenæringer. Industrien, hovedsakelig i og omkring Dakar, er blant de best utviklede i Vest-Afrika. Næringsmiddelindustrien er viktigst, hovedsakelig med foredling av fisk og peanøttolje. Arbeidsledigheten er høy, men det mangler pålitelige tall for dette.

Turismen i Senegal er betydelig, og de fleste turistene kommer fra Frankrike. Landets badestrender, øya Gorée og nasjonalparkene er de viktigste attraksjonene.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Senegal og mynt, mål og vekt i Senegal.

Utdanningssystemet i Senegal består av seks år barneskole, fire år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. I prinsippet er det ti års obligatorisk og gratis skolegang fra barna er sju år.

Lenge var det bare én dagsavis i Senegal, statsstyrte Le Soleil. Etter en liberaliseringsprosess på 1980-tallet ble en rekke nasjonale aviser dannet. Det statseide Radiodiffusion Télévision Sénégalaise (RTS) driver fjernsynsstasjoner, og det er noen få private TV-kanaler. RTS driver et nasjonalt radionett, og det er mange private radiostasjoner.

De første betydelige franskspråklige forfatterne var Masyal Diop (1886–1932), Bakary Diallo (1892–1978) og Ousmane Socé Diop (1911–1973). Innen négritude-bevegelsen var «nasjonens far», president og lyriker Léopold Sédar Senghor (1906–2001), sentral. I nyere tid har spesielt Mohamed Mbougar Sarr (1990–) fått mye oppmerksomhet for sine dagsaktuelle romaner. Kjente dramatikere er Amadou Cissé Dia (1915–2002) og Abdou Anta Ka (1931–1999).

Profesjonelle grioter (sangere og historiefortellere) fører folkemusikktradisjonen videre ved å resitere historiske kvad og dikt i ensembler med trommer, rasler, fløyter og lutt. Vanlige instrumenter er harpelutten kora og xylofonen balafon samt fløyter og trommer. En tradisjonsbærer med internasjonale opptredener var trommeslageren Doudou Ndiaye Rose (1930–2015). Popartisten Youssou N’Dour (1959–) regnes som en av Afrikas mest berømte sangere og er spesielt kjent for populærmusikksjangeren mbalax, som er basert på rytmer fra wolofkulturen. Senegal er også kjent for hiphop.

Dansetradisjoner omfatter både rituelle og sosiale danser og er påvirket av islamsk og europeisk kultur. Etniske dansedramaer fremføres av det nasjonale dansekompaniet Les Ballets Africains, i utlandet også kjent som Senegal-balletten.

Forfatteren Ousmane Sembène (1923–2007) ble den første anerkjente svarte afrikanske filmprodusenten. I Dakar arrangeres filmfestivalen Recidak og kunstfestivalen Dak’Art.

• Les mer om skole og utdanning i Senegal, medier i Senegal, Senegals litteratur, musikk i Senegal og dans i Senegal.

• FN-sambandet om Senegal
• Utenriksdepartementets landsider om Senegal
• BBCs landside om Senegal
• The World Factbook om Senegal