Zabajkalskij (distrikt)

De nordlige delene av Zabajkalskij kraj består av høye fjell. Det høyeste av dem er BAM-tinden, som når 3072 moh. De sørlige delene av kraj’et er sletteland. Pallas-fjellet, 1236 moh., utgjør vannskillet mellom tre av verdens elleve største elver, nemlig Amur, Lena og Jenisej. 68 prosent av arealet er dekket av skog.

Området er svært rikt på mineraler og metaller. Det er særlig mye uran, titan og kobber. Ti prosent av Russlands samlede mineralressurser befinner seg her. Det er også store forekomster av stein- og brunkull.

Dyrelivet er rikt. Blant de rødlistede artene er en geitegasellen dzern, pallas-katt, sibir-tiger, stortrappe og hvithodetrane.

Zabajkalskij kraj har hatt befolkningsnedgang hvert år siden 1991. Fra 1,3 millioner i 1991 var befolkningen i 2024 estimert til 984 000. De største etniske gruppene i Zabajkalskij kraj er russere (90 prosent) og burjater (7 prosent).

De viktigste næringsgreinene er utvinning av mineralforekomster, jordbruk og skogbruk.

Den transsibirske jernbanen går gjennom Zabajkalskij kraj og hovedstaden Tsjita er et viktig jernbaneknutepunkt.

Tre føderale hovedveier går gjennom Zabajkalskij kraj. R258 «Bajkal» går fra Irkutsk via Ulan-Ude til Tsjita. R297 «Amur» går fra Tsjita til Khabarovsk. A350 går fra Tsjita via Zabajkalsk til grensa mot Kina.

Tsjita har internasjonal flyplass.

Opprinnelig var det området det Zabajkalskij kraj ligger i dag befolket av tyrkiske og mongolske folkeslag og lå under mongolske og mandsjuriske khaner. I 1206 ble området en del av Djengis khans imperium. Området ble også brukt av nomader og nordlige taigajegere.

Området kom under det russiske imperiet på midten av 1600-tallet. Burjatene og tungusene, som bodde der fra før, hadde da ytt motstand, men gikk med på å betale jasak (tributt) til den russiske tsaren. Folk som flyttet inn i regionen etter den russiske erobringen, etablerte nye bosetninger. På 1700-tallet begynte den industrielle utviklingen med etablering av sølv-, jern- og blyverk samt tinn- og gullgruver. En del av arbeidskraften i gruvene bestod av straffanger. Også politiske fanger ble under tsarveldet sendt til området i indre eksil.

I 1851 ble Zabajkalskij fylke (oblast) opprettet og på ukaz (dekret) fra tsaren ble Zabajkal kosakkhær opprettet, som én av elleve kosakkhærer i Russland. Formålet var å forsvare grensa.

Som følge av Oktoberrevolusjonen i 1917 tok bolsjevikene makten i området i februar 1918, men ble i august samme år avsatt av de hvite styrkene, kosakkhæren og den tsjekkoslovakiske legion. Mellom september 1918 og oktober 1920 ble området kontrollert av Zabajkal Kosakkrepublikk. Etter at denne republikken var blitt nedkjempet, inngikk området i den bolsjevikiske Fjernøstrepublikken, som i 1922 ble en del av Russland (RSFSR) i Sovjetunionen.

Under den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig) ble Zabajkal-området lite rammet siden det lå langt unna frontlinja mot Nazi-Tyskland. Men området lå i umiddelbar nærhet av Mandsjuria, der den japanske Kwantung-hæren var konsentrert. Etter krigen ble 77 000 japanske krigsfanger satt til byggearbeider i regionen. På 1950-tallet ble det gjennom omfattende nyrydningsarbeid på svartjorda i regionen, noe som ga vekst i landbruket.

Grensene mellom de administrative regionene i Russland har blitt endret hyppig siden 1922, og dagens Zabajkalskij kraj har derfor inngått i flere ulike regioner og har hatt ulike navn. Dagens Zabajkalskij kraj ble opprettet i 2008 etter en folkeavstemning, der flertallet ga sin støtte til å slå sammen Tsjita fylke med Aginsk burjatiske autonome distrikt. Benevnelsen ‘kraj’ brukes om visse fylker (oblasti) som ligger mot en statsgrense eller storhavet.

• Russlands politiske system
• Russlands geografi
• Russlands historie