beatboxing

Beatboxing utviklet seg parallelt med rap i hiphop-kulturens formative år på slutten av 1970-tallet og utover 1980-tallet, hovedsakelig som en assistanse til rapperne, og da særlig på konserter. I flere av de tidlige suksessfulle rapgruppene var det en eller flere rappere som også var gode beatboxere. Kjente eksempler på dette er Fat Boys med rapperen og beatboxeren Buffy, Lover Boy Crew med Doug E. Fresh og Stetsasonic med Wise. Denne kombinasjonen ble holdt i live av enkelte aktører utover 1990-tallet, som The Roots med beatboxerne Rahzel og Scratch og Saïan Supa Crew med medlemmene Leeroy Kesiah og Sly the Mic Buddah.

De fremste beatboxerne har dessuten hatt solokarrierer med en viss kommersiell suksess, blant andre Doug E. Fresh og Rahzel.

Utover 2000-tallet fikk beatboxing en stadig mindre rolle i rapmusikk, og det er i dag et sjeldent innslag på utgivelser eller konserter innen sjangeren. I stedet er beatboxing i større grad en egen subkultur med egne internasjonale samlinger, konserter og mesterskap.

I norsk hiphopkultur har beatboxing hatt en særdeles begrenset rolle, og kunstformen har aldri hatt særlig utbredelse verken i utøvere eller i publikum. Det ble arrangert NM i beatboxing mellom 2011 og 2015.

• hiphop
• scat-sang
• stemmen
• sangstemmen