Image
Blanc de Chine-skulptur i glasert hvitt porselen. Utført i Kina under Qing-dynastiet på 1800-tallet.
Image
Tekanne i blanc de Chine fra Kangxi-perioden (1662–1722).

blanc de Chine er en stor gruppe kinesisk porselen uten malt dekor, men med ensfarget glasur, som nesten uten unntak er hvit. Porselenet forekommer særlig i statuetter, blant annet religiøse figurer, men også i skåler, vaser og andre kar.

Faktaboks

Uttale

blã də ʃin

Etymologi
fransk, ‘hvitt fra Kina’

Glanstiden var 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, da blanc de Chine ble betraktet som høydepunktet i det populære kinesiske porselenet. Produksjonssenteret var i fylket Dehua i provinsen Fujian.

Blanc de Chine er fransk, fritt oversatt «hvitt fra Kina», og denne type porselen ble gitt navnet på 1800-tallet.

Historikk

Forskning viser til at de første ovnene i Dehua for å brenne porselen ble satt opp omkring 1280 evt. under det tidlige Yuan-dynastiet. De kommende århundrene ble det i stor grad laget hvitt porselen i distriktet. På grunn av porselensproduksjonen økte rikdommen i Fujian-provinsen.

Porselensleiren fra Dehua var usedvanlig ren og hvit. Derimot var den så myk at den ikke egnet seg til å lage større gjenstander.

Blanc de Chine har blitt produsert siden Ming-dynastiet (1368–1644). Det er likevel fra omkring 1600 at denne porselens-typen nådde høyden. He Chaozong (ca. 1522–1612) regnes for å være en av de fremste produsentene. Som ung lærte han å lage porselen fra lokale mestere. Kunnskapen ble så videreført til hans slektninger og til andre håndverkere i distriktet.

Dehua er også i dag et viktig sted for porselensproduksjon i Kina, og det lages fortsatt blanc de Chine i distriktet.

Gjenstander

Image
Skulptur i blanc de Chine forestillende Bodhidharma, laget under Qing-dynastiet. H. 21,5.

Blanc de Chine kan deles inn i flere grupper og karakterer. De vanligste er figurer og formpressede varer.

Ingen andre områder i Kina kunne prestere porselensfigurer på samme nivå som i Dehua i perioden på 1600-tallet og tidlig 1700-tallet. Detaljeringen i form av ansiktsuttrykk, draperinger, frisyrer resulterte i slående lys- og skyggevirkninger. Mest populære var figurer av religiøs karakter. Vanligst var Kuanyin, en av de viktigste bodhisattvaer i mahayana-buddhismen. Kuanyin fremstår ofte i en rikt drapert kappe, oppsatt hår og med perlekjede over brystet.

De formpressede produktene kom i utallige varianter, deriblant vaser, bokser, røkelseskar og oljelamper. Likt figurene er disse objektene ofte svært detaljerte.

Typisk for blanc de Chine er gjenstandens tykke, kremfargede glasur som sintres med godset, som betyr at glasuren og godset smelter sammen. Derimot er bunn uglasert.

Produksjonsteknikker

Det ble brukt forskjellige ovner for å brenne blanc de Chine. En type ovn minnet om en bikube i formen, og målte drøye tre meter i høyde. En annen type var konstruert nærmest som trappetrinn og ble bygget i skråninger. De lengste kunne være opptil 100 meter lange. I disse var det plass til 25 000 gjenstander.

Etter alle deler var blitt plassert i ovnen tok det en drøy uke å fyre opp til 1400–1435 grader Celsius, avhengig av ovnstype. Eneste muligheten for å kontrollere temperaturen var å vurdere fargen på flammen.

Eksport og samlinger

Blanc de Chine er blitt eksportert til Europa siden 1600-tallet. August 2. den sterke var en ivrig samler. Gjenstander finnes i flere norske museer, deriblant Nasjonalmuseet, Kode og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Blumenfield, Robert H. (2002). Blanc de Chine : the great porcelain of Dehua, Ten Speed Press

Kommentarer (1)

skrev Karl Strømstad

Redaksjonen bør bestemme seg for hvilken transkripsjon av kinesiske navn som skal benyttes. Dagens mest vanlige europeske navn på byen er Dehua

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg