lodde

Lodda er en sølvblank og langstrakt fisk. Hodet ender i en stor munn og mange små og skarpe tenner. Lodda er en liten fisk, den blir sjelden større enn 20 centimeter og 50 gram. Kroppen er glatt og dekket av mange små skjell. Skjellene langs sidelinjen og på sidene av buken er noe større.

I gytetiden danner skjellene langs sidelinjen hos hannene to rader av utstående, spisse skjell som danner en lodden stripe langs siden. Disse spesielle skjellene gjøre at hannene under gyting ofte kalles fakslodde. Hos hannene er også gattfinnens rot tydelig buet nedad. Hunnen mangler disse særtrekkene og kalles sil-lodde.

Lodda lever pelagisk i store stimer i arktiske områder der polarvann og varmere, sørligere vann møtes. Der lever de av ulike typer dyreplankton, som for eksempel krill og raudåte.

I februar–april oppsøker de kystbankene og gyter på sandbunn på relativt grunt vann (20–60 meters dyp). Noen steder gyter de helt oppe i strandsonen. Stimene av gytende lodde følges ofte av andre arter som beiter på den, blant annet benytter torsken seg av denne ressursen. Dette har gitt anledning til store fiskerier (etter loddetorsken).

Lodda blir sjelden eldre enn fem år. Den blir kjønnsmoden ved størrelse mellom 14 og 20 centimeter. Normalt dør all lodde etter gyting. Denne korte livssyklusen, og det at de fleste individene dør etter gyting, gjør at det er meget stor variasjon i antall lodde fra år til år. Dette har stor betydning for hvordan den skal forvaltes.

Lodda fiskes lite til direkte konsum i Norge. Derimot er eggene til den kjønnsmodne hunnlodda ettertraktet og selges under produktnavnet lodderogn.

Lodda finnes som ulike bestander ved Newfoundland, Grønland, Island, Beringhavet og i Barentshavet. I Norge kan den forekomme i enkelte fjorder helt sør til Trøndelag.

Lodda i Barentshavet utgjør den største bestanden, og er periodevis gjenstand for omfattende fiskerier. Bestanden varierer imidlertid mye fra år til år, samtidig som lodda er den viktigste byttefisken for torsken i Barentshavet. Mange andre fiskearter er også avhengig av den. Dette gjør at beskatningen av lodda er utfordrende. Noen år er det overskudd som kan høstes, andre år tillates det ikke at det fiskes noe som helst. I 2022 tillot Fiskeridirektoratet en kvote i Barentshavet på rundt 42 000 tonn. Både for 2025 og 2026 anbefalte Havforskningsinstituttet at det ikke skulle fiskes lodde i det hele tatt.

• loddefiske
• loddefamilien