Pepperkakehus med skrått tak og pipe pyntet med glasur, nonstop og seigmenn. Det er brukt bomull som skal være røyk ut av pipa på huset. Pepperkakehuset står foran et vindu. Det er mørkt ute. I vinduet henger en julestjerne med lys i.
En vanlig romjulstradisjon i Norge er å knuse og spise pepperkakehus, som det er tradisjon å bygge til jul.
Pepperkakehus
Av /NTB.

Romjul er perioden mellom julehelgen og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember.

Faktaboks

Etymologi
norrønt rúmheilagr, (om dag) 'som ikke er hellig etter loven'
Også kjent som

romhelg, mellomjul

Tradisjonelt var julefeiringen rammet inn av de viktige høytidsdagene juledag 25. desember og helligtrekongersdag 6. januar. Romjul ble en betegnelse på perioden mellom disse dagene.

Ordet romjul

Ordet romjul kommer fra norrønt. Rom kommer av rúmr som betyr rommelig. I denne sammenhengen betydde det 'fri, ubundet av loven'. Adjektivet rúmheilagr ble brukt om dager som ikke var hellige etter loven, det vil si dager man ikke var lovpålagt å helligholde. Dette var i motsetning til lovpålagte helligdager som juledag og helligtrekongersdag.

Skikker og tradisjoner

Foto av tre jenter med røde klær og nisseluer som står på trappa foran døra inn til et hus.  Bildet er tatt fra døråpningen og ut mot trappa. Den ene holder døra åpen. De er sminket med med fregner og røde kinn. En av jentene bærer en kurv, oppi den er det klementiner, kjeks og godteri. En annen jente bærer en rød lykt.
Skikken å gå julebukk i romjula finnes i mange varianter forskjellige steder i Norge. Julebukk er en utkledd person, som oftest barn og flere i følge, som går fra hus til hus og ber om kaker eller godteri.
Julebukker (2000).
Av /Samfoto/NTB.

I dag er romjulen ferie for mange. Det er fri fra skolen, og mange tar fri fra jobb.

I romjulen åpner butikkene igjen, og mange benytter derfor denne perioden til å bytte julegaver.

Å gå julebukk har lenge vært en vanlig skikk i romjulen. Den er ikke like populær i dag, men opprettholdes fortsatt blant noen.

En annen vanlig skikk er å knuse og spise pepperkakehus. Pepperkakehusene lager man gjerne i adventstiden, for deretter å knuse dem i romjulen.

Det er vanlig med juleselskaper og sosialt samvær med venner eller familie. Det er også vanlig med juletrefester i romjulen eller etter nyttår.

Eldre skikker i romjulen

I eldre norsk tradisjon ble romjulen ansett som en sammenhengende festperiode bestående av god mat, drikke og dansing til langt ut på natt.

Både i Norge og Sverige fantes det en folkelig skikk med å ri «staffan» (også kalt stefanrittet, annendagsrittet eller annendagsskeidet) på Staffansdagen 26. desember. Denne skikken fortsatte lenge etter reformasjonen, men er ikke lenger kjent i dag. Skikken innebar at man red om kapp til åpne brønner for å vanne hestene.

Andre folkelige skikker knyttet til romjulen, som fortsatte inn på 1900-tallet og delvis frem til i dag, er å gå julebukk og stjernespillet. Skikken med å gå julebukk har overlevd frem til i dag, men stjernespillet er nesten en utdødd skikk.

Eldre festdager og helligdager i romjulen

Image
Trettendedagen markerer at de hellige tre konger skal ha kommet fram til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra. Dagen markerte tradisjonelt slutten på julen.

Før reformasjonen i 1537 feiret man Staffansdagenandre juledag (26. desember), minnedagen for Stefanus. Stefanus ble ifølge kristen tradisjon steinet til døde fordi han var kristen, og blir regnet som kirkens første martyr.

Barnedagen ble feiret 28. desember til minne om de uskyldige barna som Herodes den store lot drepe da han lette etter Jesusbarnet i Betlehem.

29. desember var minnedag for erkebiskopen Thomas Becket av Canterbury, som ble drept foran alteret i sin egen kirke i 1170.

Høyest liturgisk festgrad hadde 1. januar, da Jesus etter jødisk tradisjon ble omskåret (The Circumcision of Christ).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aasen, Ivar (1873). Norsk Ordbog med dansk forklaring. Christiania.
  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke: folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten: opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
  • Holck, Per (1993). Merkedager og gamle skikker. Oslo: Cappelen.
  • Sivertsen, Birger (2003). Mari Vassause og den hellige Margareta: gamle norske merkedager. Oslo: Andresen & Butenschøn.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg