Buffy Sainte-Marie: Up Where We Belong

Buffy Sainte-Marie runder snart 70 år, og har med samlealbumet ”Up Where We Belong” rundt 20 utgivelser å se tilbake på.


Også på albumet ”Up Where We Belong” får vi 60-talls inspirerte visesanger, og Buffy Sainte-Marie kler den akustiske gitaren like godt i dag som for 50 år siden.

Vibrato effekten er i like stor grad et varemerke i 2011 som den gang hun sang med Neil Young og Janis Joplin på 60- og 70-tallet. Albumet Up Where We Belong er ribbet for moderne effekter og fancy sprell, og det du hører er nettopp det du får, verken mer eller mindre.

Og hun leverer godt, og albumet kan sies å være en skatt blant kjennere. I sangen ”Crippy Creek” akkompagneres vokalen hennes kun av en enkel munnharpe, og ellers er det stort sett kun Buffy Sainte-Marie og hennes akustiske gitar vi hører.

Hun gir oss også i denne utgivelsen sine egen nye versjoner av låtene "Up Where We Belong" og ”Universal Soldier”, som for øvrig er hennes egne låter opprinnelig.

”Dance Me Around” er den mest melodiøse låten på albumet, og nettopp grunnet de melodiøse innslagene er etter min mening også den svakeste låten på albumet. Det blir kanskje litt mye pop og litt lite Buffy Saint-Marie.

Åpningsangen ”Darling Don´t Cry” og avslutningsangen ”Starwalker” er proppet med indiansk kultur og sang, og det setter en god innledning og avslutning på albumet. Buffy Sainte-Marie viser at på tross av, eller på grunn av flere tiår i bransjen, at hun er en visesanger i særklasse, med dype tekster og innholdsrike, enkle effekter som undrestreker det hele.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilket glansnummer Beth Orton leverer

(05.07.26) Vidunderlig. Varmere kan jeg faktisk ikke få anbefalt et album.


Warning - for tre søstre fra Monterrey!

(03.07.26) Deilig, melodisk og tøff rock. Og som de kan spelle!!!


Overbevisende, gripende Karpe-dagbok

(03.07.26) Med Karpe World åpnet duoen Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid opp sin offentlige dagbok. Reglene: Det skulle være gøy, og de skulle gå tilbake i tid. Godt hjulpet av en rekke gjester ble det en inntrykksfull kveld på Ekebergsletta der de på meget overbevisende og eventyrlig vis oppsummerte karrieren fra da de startet som 15-åringer frem til i dag. Fyrverkeri i regn foran et dansende, grepet og rekordstort publikum.


You Know Who - et band for fremtiden

(03.07.26) Enda tøffere, enda råere, enda mer energisk.


Bendik Hofseths «IX» feires – igjen

(02.07.26) Enkelte utgivelser viser seg mer slitesterke enn andre. Bendik Hofseths «IX» fra 1991 står etter hvert i en særklasse i så måte.


The Baboon Show - herlig, superenergisk gla’pønk!

(02.07.26) Festival - det kan på alle vis være overraskelsenes scene.