Foreldre: Overhoffrettsprokurator, senere tollinspektør Edvard Munch (1738–1793) og Petronelle Helene Krefting (1746–1810).
Gift i 1814 med Emerentze Carlsen Barclay (1786–1868), datter av tollkontrollør Christen Carlsen Barclay (1756–1809) og hans første hustru Severine Gottfrida Bøhme (1757–1789).
Fetter av Johan Storm Munch (1778–1832); filleonkel (fars fetter) til Peter Andreas Munch (1810–1863) og Andreas Munch (1811–1884); morfar til Frits Thaulow (1847–1906).
Under oppholdet i Roma malte Munch (eller avsluttet arbeidet med), et større portrett av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen i en fingert drakt som ridder av Dannebrogordenen.
I Genuesiske dame søkte Munch synlig å samle sin innsikt i tidens figurmaleri og portrettkunst, men den forenklede, faste skulpturale form har fått en skjematisk, metallisk karakter.
Jacob Munch var en norsk offiser og maler. Han var en av Norges første akademiutdannede kunstnere og hadde stor betydning for fremveksten av et selvstendig norsk kunstliv. Han er særlig kjent for sine portretter, og regnes som Norges viktigste maler i empiretiden (cirka 1810–1840).
På oppdrag fra Karl Johan malte han i 1818 kongens kroning i Nidaros domkirke.
Munch var utdannet som ingeniør fra Det kongelige norske Landcadetcorps (senere Krigsskolen) i Christiania i 1798. Han tjenestegjorde ved Vesterlenske, Akershusiske (til 1806) og Telemarkske nasjonale infanteriregiment (1810–1814). Han fikk kapteins grad i 1812. Mens han tjenestegjorde, arbeidet han som tegnelærer ved Krigsskolen i 1801–1804.
Munch begynte sin kunstneriske utdannelse i København høsten 1804. Her fikk han blant annet portrettmaleren Christian August Lorentzen og historie- og figurmaleren Nicolai Abildgaard som lærere. I 1806 deltok Munch på akademiets årlige utstilling med et gresk mytologisk heltemotiv, et portrett og et landskap.
I 1806 reiste Munch til Paris for å studere. Som en del av utdanningen utførte Munch kopier av eldre malerier i Musée Napoleon (nå Louvre-museet), blant annet etter malerne Philippe de Champaigne, Antoine-Jean Gros’ og Francois Gerard.
I Frankrike hadde Munch nær kontakt med dansk-norske kretser, blant annet medlemmer av familien Knudtzon fra Trondheim, som han skulle komme til å male flere portretter av, og fremtredende dansker som arkeologen Peter Oluf Brøndsted (1780–1842) og Adam Oehlenschläger. Munch malte portretter av begge sine danske venner, av Oehlenschläger muligens et par portretter.
Sent i 1808 må Munch ha reist til Nantes, hvor han besøkte den nederlandske konsulen Antoine Marie Labouchère (1775–1829) og malte portretter av ham og hans hustru og et gruppebilde av fru Labouchère med sine tre barn. Han har også malt bilder ved Bordeaux, Languedoc-kanalen og ved Portofino øst for Genova.
Munch kom til Roma i 1811. Under oppholdet i Roma malte Munch et større portrett av Bertel Thorvaldsen i en fingert drakt som ridder av Dannebrogordenen. Det andre hovedverket fra tiden i Roma er portrettet av En genuesisk dame og hennes sønn, satt inn i et klassisistisk interiør. Under et besøk i Napoli i 1812 fant Munch motivet til to store bilder med Vesuvs utbrudd sett fra byens havn og et utsyn mot Napoligolfen sett oppe fra det rykende krateret (i dag ved Nes jernverk).
Dårlig økonomi tvang Munch til å forlate Roma våren 1812. Fra reisen dit og videre til Wien og Dresden finnes en rekke landskapsmotiver som Munch senere utførte i malerier.
I juni 1813 var Munch tilbake i København. Her fikk han i oppdrag å male et stort portrett av prins Christian Frederiks femårige sønn prins Frederik (senere kong Frederik 7.) lekende i parken ved Sorgenfri slott. Portrettet ble avlevert til Christian Frederik på Eidsvoll dagen før han ble utropt som Norges konge i 1814.Fra nyttår 1814 skal Munch ha holdt til i Aalborg, hvor han også malte portretter
I mai 1814 kom Munch tilbake til Christiania, hvor han ble en sentral skikkelse i det lite utviklede norske kunstmiljøet. Hans utdannelse og verdensvante vesen ga ham raskt innpass i de beste kretser, og han møtte de som i de kommende årene skulle bli hans klientell. Dette var offiserer, høyere embetsmenn, velstående forretningsfolk og deres hustruer.
I disse årene utførte Munch et stort antall portretter, av blant andre Peder Anker, grev Herman Wedel Jarlsberg, biskop Frederik Julius Bech, høyesterettsjustitiarius Johan Randolf Bull, president Wilhelm Frimann Koren Christie, Niels Aall, Lars Roverud og professor Olav Olavsen. Blant kvinneportrettene ble et av Alette Falsen spesielt beundret. Munchs portrett av Camilla Wergeland (1833) ble derimot kritisert både av modellen og av Johan Sebastian Welhaven.
I 1815 hadde Munch en utstilling i Christiania. Dette er trolig den første virkelige kunstutstillingen som ble vist i Christiania, og den styrket hans posisjon som portrettmaler. Utstillingen vakte kronprins Karl Johans interesse og førte til en årlig livrente samt en rekke oppdrag. Det største oppdraget var imidlertid «kroningsbildet», Carl XIV Johans kroning i Trondhjems domkirke 7. september 1818 (1822). Kroningsbildet var antagelig første gang utstilt under markedsuken i Christiania i februar 1821, før det var ferdig. Det endelige verket er signert og datert 1822.
I årene 1818–1832 leverte Munch 22 bilder til kongen. De fleste av dem befinner seg i dag på Bygdøy kongsgård. En rekke av motivene er hentet fra kunstnerens store reise, noen har en stedsbestemt karakter, men mange, blant annet med motiv fra Italia, må kalles «imagineret Prospect», med fantasifullt innarbeidede historiske minnesmerker. De norske motivene er særlig interessante, som Christiania Fjorden med Ladegaardsøen, En Skipperbolig paa Nøtterland og Landeveien ved Risør, som virker friske i sine direkte landskapsskildringer.
I 1818 tok Munch sammen med Benoni Aubert, Christian Ancher Collett og Hans D. F. Linstow et initiativ til å opprette en kunstskole. Tanken var nok å gi skolen karakter av et kunstakademi, men de måtte i starten nøye seg med en mer beskjeden ramme. Munch var tegnelærer uten godtgjørelse ved den midlertidige tegneskolen i 1818–1820, og lærer i gipsklassen samme sted i 1820–1822.
I 1822 ble skolen organisert i fastere former, og fikk navnet Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania (senere Statens håndverks- og kunstindustriskole, nå en del av Kunsthøgskolen i Oslo), fortsatt med Munch som tegnelærer. Skolen ble Norges viktigste kunstinstitusjon til midten av 1800-tallet.
Munch hadde også en interesse for teknikk og industri, og i midten av 1820-årene etablerte han en fabrikk i Pipervika for produksjon av glasert takstein og keramiske bygningsornamenter.
Munch var medlem av Nasjonalgalleriets styre fra opprettelsen i 1837.
Fru Gesina Ørbech Ring, f. Berg, malt ca. 1820.
Biskop Bech, ca. 1820.
Arkitekt Olav Olavsen, malt ca. 1820
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.