Nesodden

Fra fjorden stiger Nesoddlandet bratt opp på begge sider. Landskapet er særlig bratt langs Oslofjordforkastningen i vest mot Indre Oslofjord. Det indre av halvøya er et småkupert terreng som skifter mellom jordbruksland, myrlendte søkk og skogkledde åser opp til Toåsen på 215 meter over havet. Berggrunnen består av gneis i det sørøstnorske grunnfjellsområde.

I kommunen er det stort innslag av edelløvskog. Øyene i vest (Steilene og Ildjernet) og i nordøst (Langøyene og Skjærholmene) er deler av et innsynkningsområde med kambrosilurisk kalkstein og skifer i Oslofeltet. Øya Knerten i Steilene er vernet som sjøfuglreservat. En eikebestand på Eikheim er fredet som botanisk naturminne.

Bosetningen er tett i nord på Nesoddtangen og langs riksveien på vestsiden sørover til Alværn og helt i sør Fagerstrand. På østsiden ligger tettstedet Torvik ved Nesodden kirke. Nesodden har mange sommerhytter; en del av disse ombygges til helårsboliger.

Befolkningsveksten var sterk frem til 1970, men var ubetydelig i 1970-årene, vesentlig som følge av begrenset vannforsyning. Senere har det vært stor befolkningsvekst, i årene 1995–2005 var økningen 16 prosent mot 14 prosent i fylket som helhet.

En stor andel av yrkesbefolkningen har arbeid i Oslo. Den lokale sysselsettingen domineres av tjenesteytende næringer. Foruten kommuneadministrasjonen i Tangenten på Tangenåsen er Sunnaas sykehus kommunens viktigste arbeidsplass.

Industrien er svært beskjeden. Det var oljelager og smøreoljefabrikk på Fagerstrand, men dette anlegget ble bestemt nedlagt 25. november 2009. Ellers er verkstedindustrien viktig. Jordbruket i kommunen er relativt beskjedent (5,7 kvadratkilometer); største jordbruksarealer er på Bunnefjordsiden, særlig i sør. Viktigst er korndyrking (omtrent 75 prosent av jordbruksarealet), samt noe hønsehold.

Nesodden ligger i Indre sør delregion i Stor-Oslo. Båtforbindelsen med Oslo, Lysaker og Fornebu er av sentral betydning. Det er riksveiforbindelser fra Nesoddtangen på begge sider av halvøya, riksvei 156 på østsiden, riksvei 157 på vestsiden. Veiene møtes ved Dal i Frogn og har tilknytning til Mosseveien (E6) innerst i Bunnefjorden. Det er fylkesveiforbindelse til Drøbak.

Nesodden hører til Øst politidistrikt, Follo og Nordre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Follorådet sammen med Enebakk, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås. Kommunen tilhører Indre sør delregion i Stor-Oslo, og Folloregionen er en del av Osloregionen.

Nesodden kommune tilsvarer de to soknene Nesodden og Skoklefall i Søndre Follo prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesodden til Aker og Follo fogderi i Akershus amt.

Nesodden kirke er en enskipet steinkirke i romansk stil fra 1100-tallet. Til inventaret hører døpefont av stein og prosesjonstavler av smijern fra middelalderen. Området rundt kirken er vernet etter kulturminneloven.

Skoklefall kapell er en korskirke i tre som ble bygd i 1936 med altertavle av Terje Grøstad.

Røerområdet utgjør et særpreget kulturlandskap i en eikeskog på 300 dekar og er foreslått vernet. En viktig næring omkring 1900 var skjæring og eksport av is. Det er flere kunstige dammer i Spro og Blylaget. Nesoddmarka har et løype- og turnett på til sammen 110 kilometer.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en sølv spiss mot en blå bakgrunn; illustrerer plasseringen mellom to fjorder.

Navnet kommer av norrønt Nesoddi; sammensatt av nes og oddi ‘landtunge, smalt nes’.

• Akershus
• Follo
• Oslofjorden
• Bunnefjorden
• Nesoddtangen
• Fagerstrand
• Norges geografi
• Nesodden kirke

• Nesodden kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Nesodden

• Berner, Hjalmar: Nesodden herred : Bidrag til bygdens historie, 1924.
• Gjermundsen, Jon Ola med flere, red.: Nesoddens historie.