somali (folk)

Tradisjonelt har somaliere livnært seg av nomadisk husdyrhold, særlig i de tørrere områdene i nord og øst. De holder blant annet sauer, geiter, kameler, kveg, esler og hester. I sør, mellom elvene Juba og Shebele, har de historisk hatt kontakt med oromotalende grupper og etablert seg som bofaste jordbrukere. Her har de utviklet egne kulturelle og språklige særpreg.

Håndverk som lærarbeid og kurvfletting har tradisjonelt vært knyttet til det nomadiske livsgrunnlaget. Muntlig fortelling, sang og særlig poesi har en sentral plass i somalisk kultur.

I løpet av de siste tusen årene har somalifolket etablert seg gradvis i sitt nåværende bosettingsområde. Samfunnet var tradisjonelt organisert i patrilineære klaner uten en samlet politisk enhet. Forholdet mellom de ulike klanene har i perioder vært preget av rivalisering, men felles språk og religion har også bidratt til samarbeid på tvers av klanene.

Mot slutten av 1800-tallet ble mesteparten av somaliområdet delt mellom franske, britiske og italienske kolonimakter. Etter Somalias uavhengighet i 1960 fikk somalifolket en sentral rolle i det nye statsapparatet.

Fra slutten av 1980-årene har uroligheter og borgerkrig i Somalia drevet mange mennesker på flukt, både internt og til andre land. I dag lever fortsatt mange somaliere under vanskelige forhold som følge av politisk uro og konflikter. I Norge bor det rundt 43 000 mennesker med somalisk bakgrunn (2021).

• Somalias befolkning
• Somalias historie
• Etiopias befolkning
• Somalia
• folkegrupper i Afrika