I dette videoklippet fra Departementenes digitaliseringsorgan, forteller sjefredaktør Erik Bolstad om hvordan Store norske leksikon forholder seg til kunstig intelligens, og hvorfor han blir rasende.
SNL er ett av de norske nettstedene med høyest tillit i befolkningen. For å være sikre på at innholdet er korrekt har vi besluttet at det ikke under noen omstendighet skal publiseres tekst eller bilder som er generert av kunstig intelligens i leksikonet
Samtalerobotene er språkmodeller, ikke kunnskapsmodeller. De snakker sant og usant med like stor overbevisning. Samtalerobotene låner også autoritet fra kilder uten at de nødvendigvis gjengir det som kildene sier. Samtaleroboter kan altså lede deg på rett spor og på ville veier.
– Det oppleves som et angrep på oss når Googles AI overview oppgir oss som kilde på ting vi aldri har skrevet, sier Bolstad
Det var Departementenes digitaliseringsorgan (DOI) som tok kontakt med SNL for å høre hvordan leksikonet blir utfordret av kunstig intelligens. Klippet er en del av en serie med internundervisning i departementene. Idé, filming og redigering ved Anders Timo Christensen i DOI.
Om du skulle være i tvil: SNL er skrevet av mennesker, ikke av KI. Vi kan også ta feil. Og om vi tar feil, så ta gjerne kontakt, så retter vi opp. Her er det noen hjemme, og leksikonet blir til i møte med kunnskapsinstitusjoner og det norske samfunnet.
Det hender leksikonredaksjonen får kritikk fra fagfolk fordi vi velger å skrive om et begrep som de synes er misvisende, foreldet eller ikke-faglig på andre måter. En del lesere kan oppleve det at noe står i SNL som en slags legitimering av begrepet– eller en anerkjennelse av personen, hvis det er snakk om en biografi.
Og motsatt: For en del år siden fikk vi veldig mange reaksjoner da det ble kjent at SNL-artikkelen som pleide å hete «indianere» hadde endret navn til «den amerikanske urbefolkningen» (og senere til «amerikanske urfolk»). Vi fikk inn enormt mange meldinger fra folk som var indignerte fordi de ikke lenger skulle ha «lov» til å bruke ordet indianer, eller fordi vi «slettet» ord fra språket.
Men SNL er ikke normativt. Vi bestemmer ikke hva folk får lov til å skrive, og heller ikke hva slags begreper fagmiljøene skal bruke.
Det er jo på sett og vis oppløftende for oss i redaksjonen at leksikonet sees som så viktig. Og det er viktig for oss å være klar over hvordan folk ser på oss, så vi kan prøve å kommunisere så klart som mulig.
Ikke normativ
Bare for å være helt klar: SNL bestemmer ikke hva som er gjeldende norsk rettskriving (det finner man hos ordbokene.no). Vi forsøker heller ikke å være normative, hverken for hva folk skal si eller hva de bør gjøre. Hele grunntanken er at vi skal gi folk den kunnskapen de trenger eller ønsker seg. Dermed får de et bedre grunnlag for å selv bestemme hva de vil gjøre.
Men i dette ligger det også at vi ønsker å fortelle folk om et vanlig brukt ord er upresist, eller hvis det ofte brukes misvisende, eller at mange opplever det som nedsettende, eller dersom dette ordet ikke (lenger) brukes innen det aktuelle fagfeltet. Alt dette er nyttig informasjon.
Det at et begrep er misvisende, eller nedsettende, eller datert, er ikke et argument for at vi ikke skal skrive om det. Men vi kan og bør skrive tydelig i artikkelen hva som er problemet med begrepet. Eksempler på slike begreper kan være handikap, indianer, neger og radioaktiv stråling. Ofte står det faglige innholdet i en artikkel med den faglig riktigere tittelen, og artiklene om disse «upresise» begrepene lenker da dit.
Relevans
Når vi skal vurdere om et begrep eller en person skal få artikkel eller omtale i SNL, så stiller vi krav om relevans. Dette er ikke det samme som kvalitet eller viktighet.
Folk har behov for å forstå begreper som brukes i offentligheten. Det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å hjelpe folk til å delta i en opplyst debatt. Derfor har vi for eksempel artikkel om barnedemens, selv om dette ikke er en anerkjent diagnose eller et ord som fagfolk brukes.
Forståelse framfor presisjon
Leksikonet er, og skal være, mer tilpasset befolkningen enn fagmiljøene. Vi prøver å være en brobygger og å forklare faglig korrekt innhold på en måte som lekfolk forstår. Forklaring og forståelse er det viktigste for oss. Det betyr at vi noen ganger er mindre presise enn det fagfolk foretrekker, men da prøver vi å si fra om at vi ikke er helt presise. Ingenting av det som står i leksikonet, skal være feil, men det er mange måter en forklaring kan være riktig på. Brobyggerrollen betyr at vi forklarer ord og begreper som «folk» bruker, og disse kan ofte være upresise eller daterte, sett med fagfolks øyne.
Vi står alltid i et slags spenn mellom faget og leseren og prøver å balansere framstillingen. Noen ganger prioriterer vi faget (og bruker for eksempel amerikanske urfolk i stedet for indianere), andre ganger prioriterer vi leseren (og skriver lungebetennelse i stedet for pneumoni).
Noen ganger går vi for langt den ene veien, eller vi glemmer det andre (eller tredje) perspektivet. Kritikk gjør oss bedre. Leksikonet er ikke «ferdig», og ingenting er hugget i stein.
Når man jobber med en artikkel i SNL, kan man lagre teksten sin underveis. Da blir den liggende i systemet som en kladd. Man kan se sine egne kladder på siden https://brukere.snl.no/.minside/articles når man er logget inn.
Hvis man har lagret en kladd, og noen andre oppdaterer artikkelen man jobbet med, får man ikke publisert kladden. Det er fordi man i så fall ville overskrevet de endringene som er gjort i den nyeste oppdateringen.
Dette er selvsagt irriterende for den som jobber med en kladd. For å prøve å unngå at vi går i veien for fagansvarlige som jobber med en artikkel, har vi fått inn en funksjon som viser oss at det finnes en kladd på artikkelen. Dermed kan vi velge å vente med å gjøre vår endring til den fagansvarlige er ferdig og har publisert.
Over 6000 kladder!
Men det viser seg at det ligger ekstremt mange kladder lagret i systemet – over 6000 per i dag. De eldste kladdene er fra 2009, og mange av dem er skrevet av folk som ikke lenger er aktive. Mange er også skrevet av privatbrukere som kanskje en gang tenkte at de skulle legge inn et endringsforslag, men aldri kom så langt.
Vi antar at det er veldig lite sannsynlig at veldig gamle kladder fremdeles er relevante, og alle disse kladdene skaper mye støy for oss. Derfor har vi bestemt oss for å slette alle kladder fra 2025 eller tidligere. Vi sender ut e-post til alle som har gamle kladder liggende i systemet, og så får de en frist på 10 dager til å finne ut om det er noe de skal ta vare på.
Hvordan tar jeg vare på det jeg har lagret i kladden min?
Åpne kladden din for redigering. Kopier hele teksten, lim den inn i en teksteditor og lagre den på din egen maskin. Så klikker du på knappen «Slett endringsforslaget», helt nederst på siden.
Jeg er fagansvarlig. Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke får publisert kladden min?
Grunnen til at du ikke får publisert, er at noen har publisert en ny versjon av artikkelen siden du begynte å skrive kladden din. For å omgå problemet, gjør du dette:
Åpne kladden for redigering. Kopier hele teksten, og lim den inn i en teksteditor.
Klikk på knappen «Slett endringsforslaget» (som i bildet over).
Sjekk endringshistorikken for å se hva slags endringer som ble gjort i den versjonen som sperret for din kladd. Hvis det var noe viktig, for eksempel litt ny tekst, så kopier disse linjene.
Så åpner du artikkelen for redigering igjen. Merk hele teksten og slett den, og så limer du inn din egen tekst, som du kopierte ut fra kladden din. Hvis det var noe viktig i endringshistorikken, så pass på at dette blir med.
Nå kan du publisere.
Hvis du er usikker på hvordan du får til dette, så kontakt redaktøren din.
Hva betyr egentlig falsk nier, bakrom og lavt press? Store norske leksikon gir svar og enkle forklaringer på fotballens stammespråk.
Åsmund Gram Dokka, redaktør for ballsport i Store norske leksikon. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNL
Når folket skal se herrelandslaget grave gull i USA, vil det trekke et bredt publikum. Både fotballfans og de som til vanlig hverken følger med på cupfinaler, sluttspill eller landskamper benker seg snart foran skjermen. Formålet med Store norske leksikon er å bidra til en opplyst offentlighet i Norge, og det gjelder ikke minst under Fotball-VM. Den splitter nye SNL-artikkelen «Uttrykk i fotball» er en god støtte for både garvede og nye VM-tittere.
– Fotballspråket er fullt av ord som kan høres helt opplagte ut for noen, men som er ganske så ubegripelige for andre. Vi vil at alle skal kunne være med på praten, enten det handler om å analysere hvor godt plassert vingspillerne er eller om man lurer på om en markkryper er et slags innsekt, når det egentlig er snakk om en lav ball, sier Åsmund Gram Dokka, redaktør i Store norske leksikon.
Artikkelen «Uttrykk i fotball» forklarer ord og uttrykk fra fotballen og kan leses på SNL.no. Leksikonredaksjonen har også samlet en oversikt over andre relevante fotball-artikler for nysgjerrige lesere.
– På snl.no har vi det vi kaller temasider. På temasiden for fotball-VM for herrer har redaksjonen samlet artikler om Norges tidligere tropper til fotball-VM, vertslandene, tidligere toppscorere, fotballens opprinnelse og mye mer. Så nå er det bare å fordype seg i sportens kultur og historie, avslutter Dokka.
Lille norske leksikon åpnet i 2024 og har finansiering ut 2026. Det er et gratis, trygt og kvalitetssikret nettsted for kunnskapsformidling, utgitt av foreningen Store norske leksikon. På https://lille.snl.no/ er det nå mer enn 4000 nyskrevne artikler, som har flere enn 3 millioner unike lesninger det siste året. Artiklene i Lille norske leksikon er enklere versjoner av artiklene i Store norske leksikon. De skal fortelle det aller viktigste om et tema på inntil 2500 tegn. De aller fleste artiklene er koblet sammen med en lengre og grundigere versjon i Store norske leksikon.
Lille norske leksikon er aller mest for skoleelever i grunnskolen i Norge, men skal også være nyttig for alle som har behov for enklere tekst og gode forklaringer. Det kan for eksempel være folk med lese- og/eller konsentrasjonsvansker, folk med norsk som andrespråk, foreldre med barn som trenger leksehjelp eller folk med kognitive utfordringer.
Lille norske leksikon er kvalitetssikret av eksperter, og mange av artiklene har hatt elevsjekkere.
Brukerundersøkelsen finner du i et Google-skjema her. Hvis du ikke har Google-konto kan du kontakte redaksjonen på lille@snl.no
Denne siden inneholder informasjon til de opprinnelige forfatterne av artikler i Norsk kunstnerleksikon. Les mer om prosjektet i Ny satsing på Norsk kunstnerleksikon.
Store norske leksikon (SNL) og Nasjonalmuseet arbeider nå med å videreføre Norsk kunstnerleksikon (NKL) som en oppdatert og levende del av snl.no.
Som ledd i dette arbeidet kontakter vi alle forfattere vi har klart å finne kontaktinformasjon til. Vi ber om tillatelse til å oppdatere og videreføre artiklene som ble skrevet for NKL på 1980-tallet.
Hvorfor får jeg e-post fra SNL?
Du får e-post fra oss fordi du skrev én eller flere artikler i Norsk kunstnerleksikon.
NKL var et stort og viktig kunsthistorisk verk, og artiklene holder fortsatt svært høy kvalitet. Samtidig er mange av tekstene skrevet for flere tiår siden, og en del av dem trenger oppdateringer, språkvask eller supplering med nyere forskning og nyere informasjon.
SNL og Nasjonalmuseet ønsker derfor å gjøre NKL-artiklene til en integrert del av Store norske leksikon, slik at de kan oppdateres og kvalitetssikres fortløpende – på samme måte som andre artikler i SNL.
Hvorfor trenger dere tillatelse fra forfatterne?
Den opprinnelige avtalen mellom NKL-forfatterne og Universitetsforlaget/Nasjonalmuseet gjør det vanskelig for SNL-redaksjonen å oppdatere artiklene.
Vi ber derfor forfatterne om tillatelse til å erstatte den gamle avtalen med SNLs standard forfatteravtale. Det gjør det mulig for redaksjonen å oppdatere, vedlikeholde og videreutvikle artiklene i framtiden.
Hva betyr det hvis jeg svarer «ja»?
Hvis du svarer «ja» på e-posten fra oss, regner vi det som at du godkjenner at:
artiklene dine kan videreføres i Store norske leksikon
artiklene kan oppdateres og kvalitetssikres av redaktører og fagpersoner tilknyttet SNL
den gamle avtalen erstattes av SNLs standard forfatteravtale
Det holder å svare «ja» på e-posten.
Hva skjer med de opprinnelige artiklene?
De opprinnelige NKL-artiklene blir bevart.
SNL lagrer tidligere versjoner av artiklene i oppdateringshistorikken, og Nasjonalbiblioteket har dessuten bevart de opprinnelige utgavene av Norsk kunstnerleksikon.
Hvem kommer til å oppdatere artiklene?
Artiklene vil bli oppdatert av redaksjonen i Store norske leksikon i samarbeid med fagpersoner og fagansvarlige innen kunsthistorie og beslektede fagfelt.
Alle endringer i SNL skjer redaksjonelt. Tidligere utgaver av artiklene er tilgjengelig i versjonshistorikken slik at det er enkelt å se hvem som skrev hva.
Hva skjer hvis jeg svarer nei?
Hvis vi ikke får tillatelse til å videreføre artiklene, vil de bli fjernet fra snl.no.
Hvorfor gjør SNL dette nå?
SNL har de siste årene arbeidet med å integrere og oppdatere flere historiske oppslagsverk, blant annet Norsk biografisk leksikon (NBL).
Målet er å gjøre viktig norsk fagkunnskap lettere tilgjengelig, oppdatert og gratis for alle.
SNL er i dag Norges største nettsted for fagformidling, med opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden. Leksikonet blir oppdatert og kvalitetssikret av 1300 fagfolk (i hovedsak forskere ved universitetene) og en redaksjon med 20 ansatte.
Spørsmål?
Ta gjerne kontakt med oss dersom du lurer på noe.
Du kan svare på e-posten du har fått fra oss eller kontakte Store norske leksikon direkte.
Artikkel nummer 4000 handler om FNs fredsbevarende operasjoner (Skjermbilde fra lille.snl.no)
Lille norske leksikon inneholder nå 4000 artikler skrevet i et enklere språk og kvalitetssikret av fagfolk. Siden lanseringen i september 2024 er artiklene i LNL lest mer enn 6 millioner ganger!
Lille norske leksikon har raskt etablert seg som troverdig kilde for elever over hele landet, og tilbakemeldingene fra både lærere og elever er gode. En lærer forteller at alle ungdomsskoleelevene hennes, bortsett fra én, hadde Lille norske på kildelista i forrige innlevering.
Artikkel nummer 4000 ble artikkelen om FNs fredbevarende operasjoner skrevet av Helene Imislund, og faktasjekket av Dag Leraand, fagansvarlig for blant annet Hæren i SNL .
I forberedelse til nasjonaldagen har vi også fått en helt ny artikkel om eggedosis. Andre nylig publiserte artikler i Lille norske leksikon fram mot nummer 4000 er artikler om:
Vi er skikkelig stolte! 🎉 Lille norske leksikon har blitt tildelt Brukeropplevelsesprisen 2026 – en pris fra Bufdir som hedrer digitale løsninger som virkelig setter brukeren i sentrum.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) gir prisen til løsninger som setter brukeren i sentrum, og som går lenger enn lovpålagte krav til universell utforming, inkluderende design og god brukeropplevelse. Dette er i selve kjernen av hvordan vi har tenkt når vi har bygget Lille norske leksikon.
Det var to finalister til Brukeropplevelsesprisen 2026. Gyldendal Undervisning (til venstre) fikk hederlig omtale for «Utforsk språk med Lulu og Orbin». Lille norske leksikon vant prisen.
Mangler finansiering fra 2027
Lille norske leksikons 4000 artikler er nå lest nesten 4 millioner ganger det siste året, og vi er svært mye brukt i skolen. Vi mener at et gratis, reklamefritt, kvalitetssikret allmennleksikon er en berikelse for det norske demokratiet, en gave til alle som går på skole i Norge og en nødvendighet for alle i landet vårt som har behov for enklere tekst.
Da vi startet Lille norske leksikon, visste vi at vi måtte finansiere oppstarten privat. Målet var å vise at et slikt leksikon trengs – og fortjener offentlig støtte. Lesertallene, tilbakemeldingene fra brukerne og nå denne prisen viser at vi har lykkes.
Men oppstartsfinansieringen går snart ut. Det viktigste for oss i år er derfor å få på plass offentlig finansiering. Får vi ikke midler til drift, må vi legge ned Lille norske leksikon fra januar 2027.
Vi har søkt penger fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdirektoratet og krysser fingrene for permanent finansiering fra og med 2027!
Et leksikon for alle – kort, enkelt og sant
Lille norske leksikon er laget for barn og unge – men også for alle som ønsker korte, klare forklaringer. Artiklene er korte, enkle og kvalitetssikret av eksperter, og ikke minst: testet av elever fra hele landet.
Målet har vært å gjøre kunnskap tilgjengelig for flere. Ikke bare ved å forenkle språket, men ved å teste, justere og forbedre – igjen og igjen.
Juryens begrunnelse
Dette er juryens begrunnelse i sin helhet:
Lille norske leksikon leverer faktainformasjon kvalitetssikret av fagfolk, til de som har minst muligheter til selv å kvalitetssjekke informasjon. Løsningen er primært laget for barn, men vil også dekke et behov hos lesesvake, mennesker med norsk som andrespråk og mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser, inkludert utviklingshemmede. Brukermønsteret i artiklene viser dessuten at leksikonet brukes av studenter og en del elever i videregående skole, for å få overblikk før de går videre og leser den lengre teksten i Store norske leksikon. Det viser at løsningen også er en inngangsport til mer og dypere kvalitetssikret informasjon.
Nettsiden er strukturert og oversiktlig. Juryen vil spesielt fremheve at det er gjort et forbilledlig arbeid med klarspråk som førende prinsipp.
Lille norske leksikon har utarbeidet en egen tilgjengelighetserklæring, til tross for at dette ikke er et krav for dem. Dette viser en bevisst holdning til tilgjengelighet.
Det er gjort grundig innsiktsarbeid og omfattende brukerinvolvering, i flere målgrupper. Arbeidet for å møte brukerbehovene er solid. Juryen er godt fornøyd med at brukertestingen har fortsatt og fortsetter etter lansering, og at tilbakemeldinger brukes til kontinuerlig forbedring.
I en tid preget av mye feilinformasjon og usikkerhet på hva som er sann informasjon, leverer Lille norske leksikon fakta man kan stole på. Løsningen er derfor en gavepakke til alle som ønsker å gi barn og andre lett tilgang til faktasjekket informasjon som er lett å lese. Juryen mener derfor at Store norske leksikon virkelig fortjener årets Brukeropplevelsespris for å ha levert høy troverdighet og god brukeropplevelse med Lille norske leksikon.
Tusen takk til alle som har bidratt!
Målet er enkelt: Artiklene skal være korte, enkle og sanne. Å få det til, er langt mer krevende enn man skulle tro.
Men vi har ikke gjort det alene! En stor takk til våre rundt 2500 elevsjekkere og lærerne deres. Deres vurderinger av språknivå, valg av ord, bilder og utforming av innholdet er uvurderlig.
Takk til Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen Fritt Ord, NFFO, Bergesenstiftelsen og Bufdir for prosjektmidler. Oppstarten av Lille norske leksikon har kostet 25 millioner kroner over fire år – det er dyrt å skape 4000 artikler, hvorav de fleste går gjennom sju steg med fakta- og kvalitetskontroll. Sparebankstiftelsen DNB har finansiert 57 prosent av oppstartsperioden, Stiftelsen Fritt Ord 25 prosent – tusen takk!
Takk til alle fagansvarlige og fagfolk som er tilknyttet Store norske leksikon, og som har bidratt til kvalitetskontroll og faktasjekk av alle artiklene i det nye leksikonet! Og en STOR takk til utviklerne våre i Minus!
Takk Stiftelsen LESE, Dysleksi Norge, Statped, Lesesenteret ved universitetet i Stavanger og klarspråkmiljøet ved Universitetet i Oslo for samarbeid og faglig veiledning.
En viktig pris for oss
Brukeropplevelsesprisen handler ikke bare om design eller teknologi. Den handler om å lage løsninger som faktisk fungerer for folk – uansett forutsetninger.
Det er krevende. Løsninger må være brukervennlige, teknisk solide og tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne, alder eller bakgrunn. Teknologien bak nettsiden må være tilpasset å publisere innholdet på en måte som gjør at alle kan bruke det, og ikke minst må innholdet være skrevet slik at det er forståelig og tilgjengelig for alle.
At Lille norske leksikon når opp her, betyr mye for oss. Dette er resultatet av et stort lagarbeid – fra redaksjon og utviklere til fagfolk, lærere og ikke minst alle elevene som har testet og gitt oss ærlige tilbakemeldinger.
Digitaliseringsminister Karianne Tung besøkte Store norske leksikon for å høre om redaksjonens bekymring rundt feilinformasjon fra KI-tjenester. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNL
Selv om folks skepsis til kunstig intelligens er stor, sjekker de ikke kildene de får servert av Googles KI-sammendrag. Det viser en undersøkelse utført av Opinion for Store norske leksikon. – Et stort problem, fordi KI-generert tekst ofte inneholder feil, både i innhold og kildehenvisninger, sier sjefredaktør i Store norske leksikon.
Redaksjonen i Store norske leksikon (SNL) har gjentatte ganger sett og blitt gjort oppmerksom på feil i Googles KI-søk, der SNL framstår som kilde uten at informasjonen i KI-teksten stemmer overens med leksikonet. Det samme er ofte tilfellet hos ChatGPT.
– Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad om Opinion-resultatene.
KI-sammendragene i Google fremstår som tekst som er hentet direkte fra kildene det viser til. Til nå har det i realiteten vært slik at teksten genereres først av en språkmodell, og deretter legges kildene til i etterkant.
– Språkmodeller kan være fint til mye, men de er og blir upålitelige som kunnskapskilder. Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Norsk kunnskapsberedskap
Da digitaliseringsminister Karianne Tung nylig var på besøk hos Store norske leksikon sto redaksjonens bekymring rundt feilinformasjon fra KI-tjenester på agendaen. SNL har gjennom mange år bygget en stor og faglig kvalitetssikret kunnskapsbase på norsk. Den vellykkede overgangen fra papirleksikon til nasjonalt digitalt leksikon er ganske unik i verdenssammenheng.
Redaksjonen fikk også delt sin bekymring rundt at Lille norske leksikon, med kortere artikler i et enkelt språk, står uten offentlig finansiering fra 2027. Der lesertallene for øvrig utfordres av KI-konkurrenter, øker de jevnt hos Lille norske leksikon, et klart tegn på at folk ønsker lett tilgjengelig og pålitelig kunnskap.
– Det å bygge nasjonal egenevne på kompetanse og kunnskap er kjempeviktig. Her gjør dere i Store og Lille norske leksikon en veldig viktig jobb og jeg heier på dere, sa digitaliseringsminister Tung.
Bekymret for kildekritikken
Etter at Google lanserte KI-sammendraget øverst i søkemotoren mai 2025 sank lesertallene i SNL.
– Nedgang i lesertall er ikke nødvendigvis noe vi er så redde for i seg selv. Det som virkelig bekymrer er at folk nå får kunnskapen fra langt mer usikre kilder, sier sjefredaktør Bolstad.
Bruken av Store norske leksikon er fremdeles svært høy. De siste par årene er det lest mer enn 100 millioner artikler på SNL i året. Det er tilliten til leksikonet som står på spill hvis folk finner feil i KI-generte tekster som man tror stammer fra SNL.
– Det er veldig frustrerende når språkmodellene feilsiterer eller dikter opp innhold og sier det finnes i leksikonet. Det vi ser med denne teknologien er en forskyvning av makt fra redigerte kunnskapsinstitusjoner til globale teknologiplattformer uten redaktøransvar. Når svaret gis før lesingen begynner, svekkes insentivet til å oppsøke kilder der forfatter, metode og oppdateringshistorikk er synlig, sier Bolstad.
Bakgrunn: Tall fra undersøkelsen Opinion gjorde for Store norske leksikon om KI og kunnskap i 2026
Kun 23 prosent hevder de stoler på faktaopplysninger fra KI. Likevel følger bare halvparten opp kildene brukt av KI, og kun 14 prosent oppgir å gjøre dette i stor grad.
77 prosent mener de selv er kritiske til det de leser på nettet, i sterk kontrast er det bare 32 prosent som mener andre en kjenner er det samme.
SNL er den aktøren som har høyest tillit blant befolkningen innenfor nettsteder for faktakunnskap. 93 prosent oppgir å ha stor grad av tillit til SNL.
18.–20. mars møttes redaksjonene i Store norske leksikon og Lex – Danmarks nasjonalleksikon – til sitt første felles redaksjonsseminar. Samlingen fant sted på Nordiska folkhögskolan utenfor Göteborg, omtrent midt mellom Oslo og København.
Redaksjonene i det norske og det danske leksikonet
Seminaret markerer et nytt steg i et samarbeid som har blitt stadig tettere siden Lex ble etablert i 2020. De siste årene har vi utviklet en del felles strategi, delt kompetanse og arbeidet for at innhold i større grad kan flyte mellom leksikonene. I 2025 har vi også prioritert å knytte redaksjonene tettere sammen i det daglige, blant annet gjennom felles kommunikasjonskanaler og verktøy.
Tre dager med fag og metode
Programmet var tett og konsentrert rundt noen sentrale temaer: redaksjonell metode, faglig fordypning og konkret samarbeid.
Et viktig arbeid besto i å redigere to utvalgte artikler parallelt. Målet var å avdekke forskjeller i praksis og diskutere oss fram til felles standarder og beste praksis. Dette ga et konkret grunnlag for videre samarbeid og bidro til å tydeliggjøre hvordan vi kan utvikle en mer samkjørt redaksjonell linje.
I tillegg ble det arrangert workshops om blant annet aktualitet, kunstnerbiografier, medisinske artikler, landartikler og automatisk oppdatering av data. Vi diskuterte også hvordan vi formulerer gode oppgaver for fagansvarlige – et arbeid som er avgjørende for kvaliteten i leksikonet.
Tettere samarbeid på tvers
Et gjennomgående tema var hvordan vi kan samarbeide enda bedre på tvers av landene. Vi diskuterte blant annet oversettelse og gjenbruk av artikler, særlig i tilfeller der ett av leksikonene mangler fagansvarlige eller dekning på et område.
Ambisjonen er at innhold i større grad skal kunne deles og videreutvikles i fellesskap. Et eksempel er arbeidet med medisinske artikler, der Lex i 2023 oversatte et stort antall artikler fra norsk til dansk. Nå arbeider vi videre med løsninger som gjør det enklere å samarbeide om innhold på tvers av språk og redaksjoner.
Kunnskap og samfunnsrolle
Seminaret ga også rom for faglige innspill utenfra. Programleder i Lex, Maja Bressendorf, fortalte om arbeidet med en dansk chatbot, og historiker Bo Lidegaard holdt et innlegg om nasjonalleksikonets rolle i en tid preget av økende internasjonale spenninger.
Begge innleggene løftet blikket og minnet om det felles oppdraget: å gjøre kvalitetssikret kunnskap tilgjengelig for alle.
Et samarbeid i utvikling
Det første felles redaksjonsseminaret var både nyttig og inspirerende. Ikke minst ga det en etterlengtet anledning til å møtes fysisk og bli bedre kjent.
Samarbeidet mellom SNL og Lex er forankret i en nordisk tradisjon for felles løsninger. Seminaret viste at det også fungerer i praksis – og at det er et stort potensial for å utvikle det videre.
