Plenen - blomstereng og matfat

 

 Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

I deler av sommeren slår vi ikke den øverste plenen. Da er den bienes, humlenes og de øvrige insektenes arena - og matfat.
 

 

Prestekrager og hvitkløver i skjønn forening. 

 

Prestekragene (Asteraceae) har sin egen lille teig og besøkes flittig av såvel bier og humler som sommerfugler.

Hvitkløver (Trifolium repens) er den dominerende blomsterveksten på plenen, og den setter bier, veps og humler summende pris på.

Tirilltunge - eller Maria gullsko som den også kalles - er rik på nektar og derfor en fin plante for bier.

 

I juni og deler av juli lar vi den øverste plenen ligge uslått.

 

I tillegg til å fungere som et matfat for bier, humler og andre insekter, ligger den da som et stort, vakkert blomsterbed til glede for både tobente og firbente.

 

"Familiens gartner" må gjøre en innrømmelse: Han fjerner løvetann om våren - selv om det er en viktig matplante for biene og humlene. Løvetann sprer seg uhemmet og må tas ved rota. Og det blir gjort. Hvert år.

 

Plenen et matfat

Andre "ville" blomster som befinner seg på øvre plen, lar han imidlertid gro. I hele juni og et stykke utover i juli. Selv om den vesle elektriske gressklipperen han har, får vanskeligheter med å nedkjempe kløveren og det gjenstridige gresset når "insektmånedene" er over. 

At insektene, inklusive sommerfuglene, setter pris på blomsterenga, er det ingen tvil om. Den huser et yrende liv av insekter som flyr fra blomst til blomst og sanker pollen og nektar mens de "betaler" for "varene" med å hjelpe blomstene med polineringen. 

Hjelpe bier og humler

Kantslått langs veier og nedbygging av åpen mark, gjør det stadig vanskeligere for insektene å finne uberørt natur."

 

For å bidra til å bøte på dette, har "familiens gartner" begynt å dyrke den øverste plenen som blomstereng i i deler av sommeren de senere årene.

Han vet at det han gjør, isolert sett betyr lite i den store sammenhengen, men tenker at "mange bekker små, gjør en stor å". Hvis ingen gjør noe, blir det i ethvert fall ikke bedre.

Mulch og kompost

Når juli går mot slutten, må imidlertid gresset klippes. I alle fall i år. Da er det "rund" fødselsdag og bruk for plenen som uteområde for familien. Hvis været tillater uteliv.

 

Det er leit, men da må blomstene vike og enga bli til plen. 

 

Da havner de avklipte blomstene og gresset i komposten eller som mulch i bringebærbedet og blomsterbedene. Slik fortsetter de å bidra til naturens kretsløp - også etter at de ikke lenger fungerer som matfat for insektene.

 

Fortsatt matfat

Men foreløpig er blomsterenga og matfatet inntakt. Og insektene lar det ikke stå ubrukt. 

 

Selv om enkelte av blomstene har blomstret av og begynt på vegen mot frø, kommer det stadig nye. Det er derfor fortsatt et yrende liv  i det blomstrende matfatet.

Noe som gleder "familiens gartner" nesten like mye som synet av det overveldende blomsterfloret som dekker det som vel egentlig skulle vært en velfrisert plen i en villahage.

 

 

Plenen klipt - første gang siden juni

 

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

 

Hvitkløveren er tørr og insektene er visst ikke interessert lenger.

 

 

 

Halve plenen er klipt. Gresset og alle de andre plantene som utgjør plenen, er langt og seigt. Gressklipperen sliter tungt.

Den ganske smale elektriske gressklipperen tar seg en hvil skyggen, før neste halvdel skal klippes. 

Det blir mange turer fram og tilbake når plenen skal klippes med en ganske smal elektrisk gressklipper. Den tar ikke så mye om gangen.

Og denne gangen var gresset langt. Og gjenstridig. For det var ikke bare gress, men tette matter av planter med seige, gjenstridige stengler og blader som pakker seg imaskinen. 

 

Uten oppsamler

Når gresset er langt, setter "famileins gartner" luka til oppsamleren på vid gap og kjører uten oppsamler. Den har nemlig liten kapasitet og blir full raskt.

Med luka åpen spres gresset utover. Der får det ligge å tørke før det rakes sammen, eller "familiens gartner" samler det opp ved å kjøre over på nytt med oppsamleren på. 

Mulch og kompost

Det avklipte gresset kastes ikke! Det blir brukt enten som mulch - bl.a. i bringebærbedet -  eller det tømmes i varmkomposten hvor rekeskall og matrester bidrar til å gjøre den mest næringsrike kompost av det.

 

Varmkomposten blir skikkelig varm. Det damper og ryker av den. Frøene som følger med gresset blir nok derfor fratatt spireevnen før de følger med komposten ut i blomster- og urte-bedene, urnene og pottene. Vi har til nå ikke vært plaget med hvitkløver eller andre "plenplanter" der hvor vi har brukt kompost.

Insektene har hatt sin tid

Før vi kjørte den vesle elektriske gressklipperen over plenen i dag, har plenen ligget uklipt siden midten av juni. Insektene har altså disponert plenen en måneds tid.

Nå tar hagens eiere over. Plen med kort - men ikke for kort! - tett vegetasjon er et behagelig "gulv" i hagen som lokker til mange slags aktiviteter - eller rett og slett til lediggang og avslapping.

Alt grønt er plen

Og den grønne, myke matta bør ikke nødvendigvis bare bestå av gress. 

Mang en hageeier får nervøse rykninger av mose og "uvedkomne" planter i plenen. Det får ikke vi.

Plenen er et bruksareal. Den skal være grønn og myk. Forøvrig kan den huse hva den vil - av gressplanter, kløver, blomster - og mose. For vår del.

Og kan vi glede noen insekter med nektarfylte blomster må de gjerne vokse på vår plen, for vår skyld.

Men noen ganger må vi klippe. Av hensyn til plenen - og av hensyn til dem som har anlagt hagen.

Og nå tiden inne.

Så får insektene smøre seg med litt tålmodighet. Det vokser fort. Masse regn er vi også lovet. Så snart er det nok både kløver og blomster å fråtse i for summende insekter.