daddel

Dadler er en vanlig råvare i Midtøsten og Nord-Afrika. Ferske dadler brukes ofte i middagsretter og salater, mens tørkede dadler spises som snacks. Dette er blitt mer vanlig i Norge også. Det selges også dadler som er tilsatt andre smaker, for eksempel lakris.

I Storbritannia er det vanlig å ha dadler i juledesserten Christmas Cake. I Norge er det tradisjon å servere tørket frukt som fiken og dadler som julesnacks.

Andre måter å bruke dadler på:

• kaker, konfekt og desserter
• gryteretter og salater
• granola og energibarer
• chutney og kompotter
• surret med bacon og stekt

Dadler vokser på palmer som vokser i varme og tørre områder, mest i Midtøsten og Nord-Afrika. Daddelpalmer kan bli 30 meter høye, med blader som kan bli fem meter lange. Dadlene vokser i store klaser under bladene, og det kan være over tusen dadler i én klase.

Dadler blir vanligvis 5–7 centimeter lange og har en avlang stein inni. Ifølge botanikken er daddel et bær. De inneholder mye sukker, så fruktkjøttet er klissete og smaker veldig søtt.

Dadler inneholder mye kalorier. De består av 75 prosent karbohydrater, stort sett druesukker og fruktsukker. I tillegg er det kostfiber og mineraler som kalium, jern og magnesium. Det er en god kilde til energi.

Dadler kommer opprinnelig fra Midtøsten, sannsynligvis fra Mesopotamia, der Irak ligger i dag. I denne delen av verden har dadler vært en viktig del av kostholdet i over 5000 år. Dadler nevnes mange ganger i både Bibelen og Koranen.

• Ordet daddel kommer av det greske ordet daktylos, som betyr finger.
• I gamle dager var daddel et annet ord for kritikk.

• frukt
• bær
• Midtøsten