Foto av skulebygning med folk samla til åpning. Foran skuleskiltet heng eit band nokon skal klippe på åpninga.
Bilete frå åpninga av den vidaregåande skulen Jotunheimen privatistskule i Lom i Gudbrandsdalen i 2025.
Jotunheimen privatistskule
Av /NTB.
Foto av den franske skulen
Den franske skulen i Oslo er ein privat skule med undervisning på fransk. Her kan elevane går frå barnehage til og med vidaregåande skule. Skulen heiter på fransk Lycée français René Cassin d'Oslo.
Den franske skulen i Oslo
Av /NTB.
Foto av låve
Steinerskulane er private skular. Dei finst over heile Noreg. Steinerskulen i Bærum i Akershus har ein låve på området.
Låven på Steinerskulen i Bærum i 2009
Av /NTB.

Private skular er skular som er eigde av nokre andre enn styresmaktene. Det er vanleg at det kostar pengar å gå på ein privat skule. I Noreg og mange andre land, er det gratis å gå på skular som styresmaktene eig. Desse blir kalla offentlege skular.

I Noreg er styresmaktene opptekne av at alle skal ha dei same moglegheitene til å få utdanning. Difor er det mindre vanleg med private skular i Noreg.

Nokre private skular får støtte frå staten for å kunne tilby undervisning, medan andre ikkje får det. Både grunnskular, vidaregåande skular og høgskular og universitet kan vere private.

Private grunnskular i Noreg

Det kan vere ulike grunnar til at foreldre vil at barna deira skal gå på privat skule.

Ein grunn kan vere måten ein underviser på. Eit anna ord for «måte å undervise» på er pedagogikk. Ved nokre private skular har lærarane litt andre måtar å lære bort ting enn på offentlege skular. Steinerskulane og Montessoriskulane har for eksempel eigne måtar for lærarane å jobbe og undervise på. I undervisninga ved Steinerskulane legg lærarane vekt på at undervisninga skal vere kreativ. Dei vil at elevane skal bruke fantasien som ein reiskap når dei lærer seg noko nytt. I Montessoriskulen går barn av ulik alder i same klasse.

Ein annan grunn til å velje ein privat skule er at han står for eit bestemt livssyn eller religion. Nokon vel private skular fordi dei vil ha undervisning på eit anna språk, for eksempel den tyske eller franske skulen.

Kostskular

I andre land, for eksempel Storbritannia, USA og Sveits, finst private skular der ein både bur og får undervisning. Elevane et òg alle måltida sine på skulen. Dei blir kalla kostskular. Nokre stader går jenter og gutar på kvar sine kostskular.

Private vidaregåande skular

Nokre private vidaregåande skular i Noreg kombinerer undervisning med idrett på høgt nivå.

Private høgskular i Noreg

I Noreg finst nokre private høgskular, der ein kan studere for å bli mellom anna lærar, prest eller sjukepleiar.

Historie

Det har vore private skular i Noreg i mange hundre år. Frå starten har mange privatskular vore knytt til kyrkja. Nokre av dei fyrste vart kalla katedralskular, og fanst i dei største byane. Katedralskulane i Oslo og Bergen vart grunnlagde i 1153. Undervisninga på katedralskulane skulle førebu elevane til jobbar i kyrkja.

I 1739 kom den fyrste lova om skular i Noreg. I lova stod det at alle barn skulle få høve til å gå på skule. Barna vart underviste i lesing og skriving, og barn gjekk berre på skulen i nokre få år. Etter dei fyrste åra måtte dei som ville lære meir, halde fram på ulike private skular.

Fram til 1900-talet var alle vidaregåande skular i Noreg private. På den tida fanst det òg private skular som berre var for jenter eller berre for gutar.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Image
Merethe Roos
Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge