gastroenteritt

Tilstanden skyldes vanligvis at man har fått i seg mat som inneholder giftstoffer (toksiner) fra bakterier, eller mat og vann som inneholder virus eller bakterier som gir infeksjon i slimhinnene i tarmkanalen. Flere personer kan bli syke samtidig når mange har spist samme matvarer. Noen virus som gir gastroenteritt har svært lett for å smitte mellom personer, og det kan oppstå utbrudd.

Ved inntak av mat som inneholder toksiner (det vil si matforgiftning), er det vanlig med symptomer fra øvre del av mage-tarmkanalen, slik som kvalme og oppkast. Tilstanden går som regel over etter én til to dager.

Ved infeksjon lenger ned i tarmen vil de viktigste symptomene være smerter i magen, feber og diaré. Spesielt ved noen bakterie- og parasittinfeksjoner kan diareen inneholde blod. Det er et tegn på at tarmslimhinnen er betent og at det har oppstått sår. Forløpet vil vanligvis være mer langtrukkent, og i noen tilfeller vil sykdomsbildet være alvorlig med nedsatt allmenntilstand og behov for innleggelse på sykehus. Uavhengig av årsak, vil pasienter som taper mye væske få symptomer og tegn på dehydrering, slik som tørste, tretthet, hodepine og konsentrert urin.

Dersom sykehistorien en typisk, trengs oftest ingen utredning. Dersom allmenntilstanden er god, trengs heller ikke kontakt med helsevesenet. Ved feber, magesmerter og blodig diare kan undersøkelse av avføringsprøve og eventuelt blodprøver være aktuelt for å identifisere årsaken, da noen kan trenge behandling. Barn og eldre har lettere for å bli påvirket av sykdom, og terskel for legekontakt vil være lavere.

Behandlingen består først og fremst av å erstatte det væske- og salttapet som oppkast og diaré medfører. Dette er spesielt viktig hos eldre og småbarn som har mindre reserver enn friske voksne mennesker.

Antibiotika er aktuelt i en del enteritt-tilfeller, avhengig av bakterietype og alvorligheten i sykdomsbildet. Noen få typer bakterieinfeksjoner og parasittinfeksjoner bør alltid behandles, for eksempel tyfoidfeber eller paratyfoidfeber, og infeksjon med protozoen Entamoeba histolytica.

Det finnes ikke effektiv årsaksrettet behandling mot gastroenteritt som skyldes virus.

Den vanligste smittemåten er gjennom inntak av forurenset mat eller drikke, og man må forsøke å unngå inntak av dette. Riktig lagring og tilberedning av matvarer, samt god håndhygiene vil redusere risiko for sykdom. De fleste bakterier og virus drepes av håndsprit, mens norovirus i liten grad drepes av alkohol. Håndvask med såpe og vann foretrekkes, og den mekaniske effekten av rengjøring er utslagsgivende.

Ved en epidemi med norovirus, må man følge strenge regler for også å hindre luftsmitte.

Det finnes gode vaksiner mot kolera og rotavirus, men ingen vaksiner mot de mange andre mikroorganismene som kan forårsake mage-tarminfeksjoner.

WHO antar at omkring en halv million barn under ti år dør årlig som følge av gastroenteritt, i all hovedsak i utviklingsland der mange barn er underernært og har mindre motstandskraft. Hovedinnsatsen for å redusere tilfeller av alvorlig gastroenteritt rettes mot tilgang til rent drikkevann, gode sanitærforhold og personlig hygiene, amming av spedbarn frem til seks månders alder, informasjon om smittemåter og vaksinasjon mot rotavirus.

• fordøyelseskanalen
• turistdiaré
• kolera