Thomas More

I 1529, da Thomas More ble lordkansler, hadde Henrik 8. begynt sine forsøk på å skille seg fra sin første dronning, Katarina av Aragon. Dette reiste både politiske og kirkelige problemer. Da kongen i 1532 krevde å bli den engelske kirkens leder og dermed bryte med paven i Roma, trakk More seg som kansler. Henrik 8. fullbyrdet skilsmissen i 1533 og bruddet med Roma ble en realitet. More, som en sterk tilhenger av katolisismen, nektet i 1534 å slutte seg til loven om kongens skilsmisse og ble derfor fengslet.

Da han året etter avviste loven om kongens stilling i den engelske kirken, ble han dømt til døden. Han ble halshugget 6. juli 1535 på Tower Hill i London sammen med erkebiskop John Fisher. På skafottet skal More ha sagt at han var kongens tro tjener, men først og fremst Guds tjener.

Bokas tittel Utopia er opphavet til begrepet utopi . Ordet «utopia» er Mores konstruksjon. Det er dannet av det greske topos , som betyr 'sted', tilføyd med endelsen -ia, som man finner i mange stedsnavn som angir en by eller et landområde oppkalt etter for eksempel en person (som Alexandria etter Alexander den Store eller Colombia etter Christoffer Columbus ). og forstavelsen u-.

Forstavelsen u- kan enten bety 'ikke', eller det kan være 'eu-', gresk for 'god'. «Utopia» kan dermed bety både 'ingenstedsland’ eller 'det gode land'. Denne dobbeltbetydningen knytter sammen begge måtene å bruke ordet 'utopi' på i dag: noe som er ideelt og godt, men også urealistisk og uoppnåelig.

Hele bokas tittel oversatt til norsk er En liten, i sannhet gylden bok, ikke mindre nyttig enn underholdende, om den beste samfunnsmodell og om den nyoppdagede øya, Utopia. Den innfanger Mores ironiske og vittige, til tider sprelske, stil.

Utopia består av to deler, hvorav andre del er den mest kjente. Her skildres fantasilandet Utopia, men den første delen av verket er minst like interessant. Det er et slags forord skrevet som en halvfiktiv dialog mellom More selv, humanisten Pieter Gilis (1486–1533) og den oppdiktede Rafael Hythlodaeus. Hythlodaeus er også en gresk konstruksjon og kan omtrent oversettes til «sludderekspert». Dialogen kan kalles halvfiktiv, fordi More hadde skrevet andre del først, og skrev første del etter å ha vært på en reise, hvor han møtte Gillis, og muligens ble inspirert til å legge til denne delen i boka.

Det er her More filosofisk argumenterer for det grunnlaget som skildres i fortellingen om Utopia. Det er Hythlodaeus som kommer med de mest oppsiktsvekkende utsagnene, og han som i verket har besøkt landet Utopia.

Den første delen av boka er uttalt samfunnskritisk. Her utfordres blant annet formålet med straffutmåling og lovgiving generelt. Det stilles spørsmål som: Er det rettferdig å straffe en person ved å hugge hånden av ham for å stjele et brød, når det er samfunnets innretning som har tvunget ham ut i fattigdom og gjort ham nødt til å stjele – og dermed gjort ham til tyv? Burde samfunnets lover ikke heller fokusere på å fremme borgernes ve og vel fremfor å bare straffe dem?

Disse refleksjonene gjør at man kan oppfatte More som en tidlig tenker om velferdsstaten. Han tar opp forholdet mellom individuelt ansvar og samfunnets oppbygning eller samfunnets ansvar for borgernes liv.

I andre del beskriver More et samfunn som er bygget opp rundt familien, og hvor privat eiendomsrett og pengeøkonomi ikke finnes. På øya Utopia er helsevesenet utbygget, alle samfunnsborgere er virksomme, og det finnes bare få standsforskjeller.