hepatitt C

I Norge lever cirka 15 000 personer med kronisk hepatitt C. De fleste er smittet med sprøyter brukt til heroin eller amfetamin.

Hepatitt C-viruset er et RNA-virus som infiserer levercellene hos mennesker.

Viruset smitter gjennom blod-til-blod-kontakt, for eksempel ved blodoverføring eller ved bruk av urene sprøyter. Seksuell smitte er svært sjelden, men forekommer blant menn har sex med menn.

Infeksjon med hepatitt C-viruset fører til leverbetennelse (hepatitt). Hos en av tre som er smittet forsvinner viruset etter noen få uker, men hos de fleste blir infeksjonen varig (kronisk). Kronisk hepatitt C gir hos de aller fleste ingen symptomer, men den kroniske betennelsen fører til at det dannes arrvev i leveren. Over tid kan det føre til alvorlig leverskade.

Når arrvevet er utbredt betegnes tilstanden som skrumplever (levercirrhose). Det tar ofte 20–30 år før dette har utviklet seg. En skrumplever kan gi leversvikt med væske i buken (ascites), leverforgiftning, gulsott (ikterus) og blødninger fra spiserøret. Pasienter med skrumplever har økt risiko for å utvikle primær leverkreft (hepatocellulært karcinom).

Diagnosen stilles med en blodprøve som påviser antistoff mot hepatitt C-viruset (anti-HCV). Ikke alle som har anti-HCV har kronisk hepatitt C. For å slå fast om infeksjonen er kronisk må HCV-RNA påvises i en blodprøve.

Hepatitt C behandles med en 8–12 ukers tablettkur. Legemidlene mot hepatitt C hemmer virusets enzymer. For å unngå at viruset utvikler resistens, må flere enn ett enzym angripes og behandlingen gis derfor alltid som en kombinasjon av flere legemidler.

Behandlingen har så å si ikke bivirkninger og gjør at over 95 prosent blir varig virusfri og helbredet.

Urene sprøyter er den viktigste smitteveien for hepatitt C, og god tilgang til rene sprøyter for rusmiddelbrukere forebygger hepatitt C-smitte. De fleste kommuner i Norge deler ut rene sprøyter. Tross god tilgang på rene sprøyter har nesten halvdelen av dem som tar stoff med sprøyte fått hepatitt C.

God tilgang på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med metadon eller buprenorfin reduserer også smittespredningen, men det viktigste tiltaket er at så mange som mulig av de som er smittet med hepatitt C blir diagnostisert og får behandling.

I noen fattige land brukes urene sprøyter av og til i helsevesenet. Forebygging av hepatitt C i slike land må derfor skje gjennom bedring av tilgang på rene sprøyter. Det er også viktig at blod til blodoverføring testes for hepatitt C.

Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.

• hepatitt