Hiv er et virus som hører til gruppen retrovirus. Ubehandlet kan hiv føre til svikt i immunsystemets forsvar mot mikroorganismer.
Kronisk hiv-infeksjon uten behandling gir et så nedsatt immunforsvar at pasienten får visse alvorlige infeksjoner og/eller spesielle kreftsykdommer. Dette defineres det som aids.
Det forekommer som to hovedtyper, hiv 1 og hiv 2. Det er hiv 1 som er årsak til den globale aids-epidemien, mens hiv-2 påvises mest i Vest-Afrika.
Hiv-viruset infiserer visse hvite blodceller, blant annet CD4-positive T-lymfocytter, som er sentrale for immunsystemets forsvar mot mikroorganismer. Infeksjon fører til at CD4-positive T-lymfocytter ødelegges. Med lavere antall CD4-celler i blodet, blir det større risiko for opportunistiske infeksjoner.
Hiv tilhører subfamilien lentivirus av retrovirus. De er RNA-virus og skiller seg fra andre virus ved at viruspartiklene også inneholder enzymet revers transkriptase, som omskriver virusets RNA til DNA.
Françoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier fant og karakteriserte hiv-viruset i 1983. De ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2008 sammen med Harald zur Hausen som oppdaget humant papillomavirus.
Hiv oppstod trolig i Kamerun tidlig på 1900-tallet. Det er nå rimelig sikkert at hiv-1 utviklet seg fra «Simian immunodeficiency virus» (SIV) hos sjimpanser. Hvor og hvordan smitte til mennesker første gang skjedde, vet man ikke.
AIDS – A) Hiv-viruset angriper blant annet CD4-cellene i immunsystemet. Dette skyldes at CD4-molekylene på CD4-cellenes overflate fungerer som reseptor for viruset. B) Hiv-viruset binder seg til CD4-reseptorene og trenger inn i cellen. Virusets genetiske kode, som foreligger i RNA-form, «oversettes» så til DNA-form. En del av dette virus-DNA bygges deretter inn i CD4-cellenes eget kjerne-DNA. C) Så fremt virus-DNA ikke aktiveres slik at nydannelse av hiv-partikler ikke skjer, blir resultatet en latent infeksjon som ikke synes å skade de infiserte cellene og derfor ikke gir sykdom. D) Virus-DNA kan aktiveres slik at aktiv nydannelse av hiv-partikler skjer. Denne form for hiv-infeksjon vil skade og eventuelt drepe den infiserte cellen. Nydannede viruspartikler forlater cellen og kan i sin tur infisere nye celler. Denne prosessen kan etter hvert føre til alvorlig sykdom og aids.
Tegningen viser virusets struktur (delvis gjennomskåret). Viruset har ytterst en dobbelt lipidmembran. Gp 120 og gp 41 er glykoproteiner på virusoverflaten som binder seg til reseptorer (CD4) på overflaten av vertens celler. Ulike proteiner i virusets indre betegnes p 7, p 17 og p 24. Forekomst av p 24 og påvisning av antistoff i pasientens serum mot dette proteinet, brukes i hiv-diagnostikken. I den koniske proteinstrukturen i sentrum av viruset finnes RNA og enzymene revers transkriptase, protease og integrase, som er viktige for virusformeringen i vertcellene. Medikamenter mot hiv-infeksjon hemmer funksjonen av disse enzymene og derved formeringen og frigjøringen av virus. Vi har i dag metoder til å måle mengden virus-RNA i blod til hiv-pasienter, noe man har stor nytte av i behandlingen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.