Store norske leksikon
Image
Mann som gjør utfall. Øvelsen krever god bevegelse i hoften. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

hoften

Image

Hofteleddet. Snitt gjennom høyre hofteledd, sett forfra.

Hofteleddet
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hoften er overgangen mellom overkroppen og beina. Hofteregionen er øverst begrenset av hoftekammen (crista iliaca), nederst av den store lårbeinsknuten.

Faktaboks

Også kjent som

hofta

latin coxa

Hofteleddet er forbindelsen mellom hoftebeinet og lårbeinet. Det er et kuleledd, noe som gjør at det kan beveges i alle retninger. Bevegelsene er likevel innskrenket av den fibrøse leddkapselen rundt leddet. Det er flere muskler som virker på hoften og som er nøye samstemt.

Det er flere tilstander, sykdommer og skader som kan oppstå i hoften. Hofteleddsdysplasi forekommer hos nyfødte, og skyldes at lårbeinet og hoftebeinet ikke står helt riktig i forhold til hverandre. Hofteleddsartrose skyldes slitasje av leddet, og forekommer oftest hos eldre personer.

Hofteleddet

Image
Frontalt røntgenbilde av bekken med normale hofteledd.
Frontalbilde av bekken med normale hofteledd.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hofteleddet er kuleleddet mellom hoftebeinet og lårbeinshodet. At det er et kuleledd, betyr at lårbeinet kan beveges i alle retninger i forhold til hoftebeinet, og dessuten at det i noen grad kan roteres. Rundt leddet er det en leddkapsel.

Hofteleddet selv kan ikke føles (palperes) direkte. Det man gjerne kjenner er den store lårbeinsknuten (trochanter major) som danner overgangen mellom lårhalsen og lårskaftet. Den er feste for en rekke bekken- og hoftemuskler.

Image

Hofteleddet (articulatio coxae) er forbindelsen mellom tarmbeinet, underlivsbeinet og sittebeinet i bekkenet, og hodet på lårbeinet. Illustrasjonen til venstre viser den anatomiske oppbygning i et frontalsnitt, og til høyre de elementene som forhindrer at lårbeinets leddhode glir ut av leddpannen.

Hoften.
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hoftebeinet

Image
Frontalt røntgenbilde av en 5-åring med høyresidig dysplasi.
Røntgenbilde av bekkenet til en 5-åring med høyreside dysplasi.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hoftebeinet er en flat, uregelmessig formet knokkel som egentlig består av tre deler:

Disse tre beina danner til sammen en leddskål som kalles acetabulum. Leddskålen omslutter omtrent den mediale halvparten av lårbeinshodet. Langs kanten av leddskålen er det en leddleppe, det vil si en ring av fiberbrusk som øker leddskålens dybde. Leddleppen skaper god stabilitet i leddet, men begrenser bevegelsene i noen grad. Slike ledd, hvor leddhodet gis god støtte av en dyp leddpanne, kalles enartroser.

Innsiden av leddskålens øverste del er kledd med hyalin brusk formet som en halvmåne. Den midtre og nederste delen er bare kledd med løst bindevev og fett. Dette skyldes at leddpannen blir utsatt for høyere trykk øverst enn i midten og nederst. Rommet gir også plass til et lite bånd av stramt bindevev, ligamentum capitis femoris, som forbinder lårbeinshodet med nedre kant av leddpannen. Det «holder igjen» og forhindrer at bekkenet hviler med full tyngde på lårbeinshodet, med økt slitasje som følge.

Hos barn er de tre bekkenbeina ennå ikke vokst sammen i leddpannen. Sammenvoksingen skjer først i 16–17-årsalderen. Planet gjennom leddpannen er steilere hos småbarn enn hos voksne (cirka 60° mot 45° hos voksne). Dersom «taket» i leddpannen samtidig er for grunt, kan det føre til hofteleddsdysplasi.

Leddkapselen

Leddet er omgitt av en kraftig kapsel av stramt bindevev. Bindevevet består av mange bindevevsfibre som går litt på skrå, som en spiral fra øverst/ytterst til nederst/innerst. Det er leddkapselen som setter begrensninger på hofteleddets bevegelsesutslag.

Hofteleddets leddkapsel er, i motsetning til skulderleddets kapsel, forsterket av flere kraftige leddbånd. Båndet på forsiden, mellom tarmbeinet (os ilium) og lårbeinet kalles ligamentum iliofemorale. Dette er det sterkeste båndet i kroppen og tåler en belastning på cirka 300 kilo. Det har stor mekanisk betydning, og sammen med hofteleddets bøyemuskler hindrer det overstrekking av hofteleddet. Også båndene ligamentum pubofemorale og ligamentum ischiofemorale bidrar til å stabilisere lårbeinshodet i leddpannen. Rundt lårbeinshalsen går det dessuten en ring av bindevev (zona orbicularis).

Disse båndene følger fiberretningen i leddkapselen. De reduserer lårbeinets evne til ekstensjon, adduksjon og innoverrotasjon, men tillater fleksjon, abduksjon og utoverrotasjon. Dette gir leddets kapsulære mønster, noe som er viktig ved bedømmelse av enkelte leddsykdommer.

Bevegelse

Siden hofteleddet er et kuleledd, er i prinsippet alle bevegelsesformer mulige, avhengig av muskulaturen og leddkapselens fiberretning og soliditet. Bevegelsesutslagene uten bekkenets medvirkning er normalt:

Ved fremoverføring blir spiralen i leddkapselen «løst opp», mens den ved bakoverføring vil bli «skrudd igjen». Bevegelsesutslagene ved fremover- og bakoverføring forutsetter at bekkenet holdes i ro. Ved innoverføring må lårbeina krysse hverandre.

Muskler som virker på hofteleddet

Image

Beinet. Hofte- og lårmuskler sett bakfra. Til venstre ses de overfladiske musklene. Størst er musculus gluteus maximus, som strekker hoften og muliggjør oppreist gange. Til høyre vises de dypereliggende musklene. Nesten alle hoftemusklene fester seg i nærheten av hodet på lårbeinet, og de holder bekkenet i balanse i oppreist stilling.

Beinet.
Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Image

Beinet. Lårmusklene sett forfra. Til venstre vises de overflatiske musklene. Lårets største muskel er musculus quadriceps femoris, den firehodede knestrekkeren. Her er vist tre av de fire hodene. Til høyre er musculus rectus femoris fjernet, og man ser quadriceps' fjerde hode, musculus vastus intermedius. De fire muskelbukene går sammen i én felles sene, hvor kneskålen (patella) er innleiret. En tynn, solid bindevevshinne, fascia lata, omslutter muskulaturen. Den fester seg på knokkeldeler som stikker ut, og forhindrer at musklene forskyver seg i forhold til knokkelen under arbeid.

Beinet.
Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Et stort antall muskler virker på hofteleddet. Noen av dem kan virke på mer enn én måte, alt etter beinets stilling. Noen kan også virke på kneleddet. Derfor er de oppført flere steder blant de musklene som muliggjør bevegelse i hofteleddet:

Fremoverføring (fleksjon):

Bakoverføring (ekstensjon):

Utoverføring (abduksjon):

Innoverføring (adduksjon):

  • musculus gluteus maximus
  • musculus obturatorius internus
  • musculus obturatorius externus
  • musculi gemelli
  • musculus quadratus femoris
  • musculus pectineus
  • musculus adductor magnus
  • musculus adductor longus
  • musculus adductor brevis
  • musculus gracilis
  • musculus biceps femoris
  • musculus semitendinosus
  • musculus semimembranosus

Utoverrotasjon:

  • musculus gluteus maximus
  • musculus gluteus medius
  • musculus gluteus minimus
  • musculus piriformis
  • musculus obturatorius internus
  • musculus obturatorius externus
  • musculi gemelli
  • musculus quadratus femoris
  • musculus pectineus
  • musculus adductor brevis
  • musculus sartorius
  • musculus biceps femoris

Innoverrotasjon:

  • musculus gluteus medius
  • musculus gluteus minimus
  • musculus tensor fasciae latae
  • musculus semitendinosus
  • musculus semimembranosus

Å gå ned i spagat krever en kombinasjon av utoverføring og rotasjon av selve bekkenet. Det er flere slimposer (bursae) der hvor hoftemuskulaturen berører en beinstruktur.

Arterier og nerver

Området rundt selve hofteleddet får sin blodtilførsel fra arteria profunda femoris, en gren fra arteria femoralis (pulsslagene kan palperes i lysken). Arteria profunda femoris avgir her to grener som danner en forbindelse (anastomoserer) like under og rundt leddet. Den ene går foran lårhalsen (arteria circumflexa femoris lateralis), og den andre bak (arteria circumflexa femoris medialis). Disse arteriene sender grener innover (medialt) mot leddhodet og er av betydning for vurderingen ved lårhalsbrudd.

Hoftemuskulaturen innerveres av nerver fra lumbalnervefletningen. Leddkapselen innerveres sensorisk av grener fra isjiasnerven.

Sykdom og skade

Image
Coxartrose med reduksjon av leddbrusken og sklerosering av beinsubstansen. Venstre side.
Coxartrose
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er ikke sjelden at lårhalsen brekker når eldre mennesker, spesielt kvinner, faller. Dette kalles lårhalsbrudd eller hoftebrudd.

  • Dersom bruddet skjer medialt, det vil si innenfor leddkapselen, vil det avbrukne leddhodet ofte ikke få tilstrekkelig blodtilførsel fordi blodforsyningen til denne delen av hoften kommer fra de lateralt liggende blodårene (arteria circumflexa femoris). Leddhodet kan dermed bli varig defekt (hofteleddsnekrose).
  • Dersom bruddet skjer lateralt, utenfor kapselen, vil den avbrukne biten være større, og dermed få bedre blodtilførsel med gunstigere tilhelingsprognose.

Slimposebetennelse (bursitt) er ikke uvanlig, spesielt i området rundt trochanter major.

Siden hofteleddet bærer mye vekt, er det ikke uvanlig med slitasje, såkalt hofteleddsartrose.

Nyfødte må obligatorisk undersøkes for hofteleddsdysplasi. Det er en medfødt tilstand hvor lårbeinshodet ligger litt utenfor leddskålen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Underekstremitetene

Image
Per Holck
Professor em. i anatomi, Universitetet i Oslo