Hos barn er konkomitterende strabisme den vanligste formen for skjeling. Det skjelende øyet kan peke innover (esotropi) eller utover (eksotropi). I sjeldnere tilfeller kan det skjelende øyet peke oppover (hypertropi) eller nedover (hypotropi).
Hos de fleste med konkomitterende strabisme er skjelingen manifest, mens hos andre oppstår det bare av og til, for eksempel om kvelden når barnet er trett (intermitterende). I noen tilfeller kan barnet skifte mellom øynene og skjele snart med det ene og snart med det andre øyet (alternerende strabisme). I andre tilfeller kan det være det samme øyet som skjeler hele tiden.
I mange tilfeller har skjelingen en arvelig komponent, ettersom rundt halvparten av skjelende barn har minst ett familiemedlem som også skjeler eller tidligere har skjelt. Skjelingen kan også skyldes langsynthet, øyemusklenes spenningstilstand, øyeeplets plassering i øyehulen eller ulikt skarpsyn i de to øynene. Konkomitterende skjeling kan også oppstå hvis synet på det ene øyet svekkes på grunn av sykdom eller skade i selve øyet, for eksempel ved uklar hornhinne, grå stær eller svulst i øyet. Hvis skjelingen skyldes en sykdom eller skade i det ene øyet, skal denne tilstanden behandles dersom det er mulig.
Hvis et barn til stadighet skjeler på det samme øyet, vil dette øyet stort sett ikke bli brukt. Ubehandlet kan konkomitterende strabisme i småbarnsalderen føre til amblyopi, en betydelig synssvekkelse i det skjelende øyet. Ved mistanke om skjeling bør man derfor alltid oppsøke øyelege.
Bruk av briller kan være nok til å rette opp skjelingen. Det er viktig å foreta en grundig brillebestemmelse hos alle barn med strabisme. Hos små barn bestemmer man brillestyrken ved hjelp av en spesiell metode som kalles skiaskopi.
Synssvekkelse i det skjelende øyet som ikke skyldes sykdom eller skade, må behandles ved at det gode øyet tildekkes én eller flere timer de fleste – eller alle – dager i uken. Slik trenes barnet til å bruke det svaksynte, skjelende øyet. Man kan dekke til det gode øyet med en øyelapp (okklusjonsbehandling) eller svekke synet i det gode øyet midlertidig med øyedråper (mydriatika).
Hvis disse tiltakene ikke hjelper, vil man oftest foreslå en operasjon for å løsne på en for stram øyemuskel eller stramme en for slakk muskel. I noen tilfeller vil man trene samsynet med spesielle øvelser eller med prismebriller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.