Anders Paulsen

Paulsen ble født i Torne lappmark i Sverige. I likhet med mange andre samer på denne tiden hadde han flyttet til kysten av Nord-Norge, først til Nordlandene (Nordland og Troms), så til Vest-Finnmark og endelig til Varanger.

Han hadde livnært seg «som andre sjøfinner» (sjøsamer). Det fremkom at han hadde fire voksne barn i Vadsø-området, men «mange» andre steder. Han omtalte særlig en av sønnene, Christopher Andersen, som hadde arvet farens sjamanevner. Likevel brukte ikke Christopher runebommen, men helst hellige stener i marka.

I 1690 er Anders Paulsen og sønnene Christopher og Povel oppført under et samemanntall i Porsanger. Christopher ble igjen i Porsanger, mens Povel ble med faren til Varanger.

Anders Paulsen ble ført for retten 9. og 10. februar 1692 for å ha brukt runebomme (samisk tromme) og ha utført trolldomskunst. Han hadde blitt pågrepet og fratatt runebommen av lokalmyndighetene i desember 1691.

Paulsens rettsforklaring om sjamanvirksomheten inneholder selvmotsigelser og er påvirket av forhørssituasjonen. Han utla under rettssaken de 25 symbolene på trommen. Fem av disse symbolene er knyttet til storm, torden, villrein, sol og måne. Resten er forklart ut fra kristendommens begreper; treenighet, kirke, bibelske skikkelser og djevel. Rettsreferatet er en viktig historisk kilde til den rituelle bruken av runebomme, selv med forbehold om hvor pålitelig utlegningen av samisk sjamanisme er.

Ettersom påtalemyndighetene betraktet sjamanismen som et uttrykk for en pakt med djevelen. Dommene for hekseri på slutten av 1600-tallet var blitt underlagt strengere juridisk kontroll, og retten bestemte at saken skulle sendes til vurdering av de rettslærde i København. Dagen etter rettssaken ble Paulsen drept med øks av en utilregnelig person før saken kom opp igjen.

Tingrettens referat fra selve saken i 1692 utgjør det mest omfattende historiske kildemateriale vi har fra samtlige trolldomssaker i Finnmark. I ettertid er den dessuten blitt den mest omdiskuterte trolldomssaken. Diskusjonen dreier seg om i hvilken grad den gamle reineieren forsøkte å gi et bilde av seg selv som en kristen mann. Mange av figurene på trommen viser til kristne symboler som kunne forenes med samisk religion. For de norske lokalmyndighetene var dette å betrakte som grovt kjetteri, mens trommeritualet innenfor den samiske åndelighet var Paulsens måte å be til den kristne guddommen. Slik sett framsto samisk religion som variert, åpen og individuell.

• runebomme
• trolldomsprosessene i Norge
• trollmann

• Liv Helene Willumsen, Dømt til ild og bål: Skottland og Finnmark (Stamsund, 2013), s. 308-327
• Rune Blix Hagen, Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692, Historisk tidsskrift 81(2002)nr 2-3, pp 319-346
• Rune Blix Hagen, Samer er trollmenn i norsk historie, CálliidLágádus, Karasjok 2010
• Liv Helene Willumsen, Trolldomssak mot en samisk noaide – Anders Poulsen, 1692, i Heimen (2016), s. 203-225 Liv Helene Willumsen, Witches of the North: Scotland and Finnmark (Leiden, 2013), s. 298-319
• Rune Blix Hagen, En runebomme på rettens bord – Norgeshistorie, 2016
• Rune Blix Hagen, Trolldomsforfølgelse av samer – Norgeshistorie, 2016
• Liv Helene Willumsen, Anders Poulsen – Sámi Shaman Accused of Witchcraft, 1692, i Folklore. b. 131, nr. 2 (2020)
• Liv Helene Willumsen, Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift (Bergen, 2010), s. 377-404
• Siv Rasmussen, Samisk integrering i norsk og svensk kirke i tidlig nytid – En komparasjon mellom Finnmark og Torne lappmark (PhD avhandling), UiT – Norges arktiske universitet, Tromsø, 2016
• Konsta Kaikkonen, Samisk tradisjonell åndelighet og dødsstraff i Norden på 1600-tallets slutt – en studie av tre rettssaker mot gamle samiske menn, Chaos 77, 2022, s. 43-63