Haapsalu

Haapsalu ble grunnlagt av dansker i 1228 og fikk bystatus i 1279. Byen var svensk i perioden 1581 til 1710 og opplevde sin glanstid i første del av 1800-tallet, da den ble et kjent bade- og feriested, særlig i forbindelse med helsebringende gytjebad. Første kurbad ble åpnet i 1825. Byen fikk et nytt oppsving som kur- og feriested i 1990-årene.

Under sovjetperioden var Haapsalu en viktig militærbase med flyplass. Før andre verdenskrig var byen et senter for den estlandssvenske minoritetsgruppen, og det var blant annet et svensk gymnas der i 1930-årene.

Tekstilindustrien er tradisjonelt en viktig næring i Haapsalu. Andre næringsgrener er bygg og byggematerialer samt fiske- og annen næringsmiddelindustri. Det har vært jernbaneforbindelse med St. Petersburg via Tallinn siden 1905.

Haapsalu slott er fra midten av 1200-tallet. Slottet omfatter St. Nikolaskatedralen fra 1279, som er den største ettskipskirken i Norden og Baltikum. Et jernbane- og kommunikasjonsmuseum ble etablert i 1997. Museet omfatter en jernbanestasjon i tre fra 1904. I 1998 ble det åpnet et museum som viser boliger fra tidligere svenske bosettinger ved estlandskysten (Rannarootsi museum).

• Estlands geografi
• Økonomi og næringsliv i Estland
• Estland