Henning Munch

Munch var antagelig selvlært som maler. I 1673 han kapellan med suksesjon hos sogneprest Eggert Stockfleth i Vågå og overtok kallet etter hans død i 1681. Han giftet seg også med enken.

Etter stedlig folketradisjon som var levende inn i det 20. århundre har Munch dekorert koret, nordveggen og en del av østveggen i Vågå kirke. Dekoren viser figurgrupper i landlige omgivelser. Scenene som er datert til 1690 er hentet fra Det gamle testamente til dels med stikkene i Merians bibel som forlegg. Dekorasjonene er utført med sort kontur på hvitmalt plankevegg med himmelpartier malt i lyseblått. En fremstilling av de fem dyder på pulpituret er også tilskrevet Munch. Den spesielle stilen med kraftig markering av konturene i sort er blitt satt i forbindelse med Munchs arbeid med kobberstikk.

I kirkens kjeller er det funnet et dekorert lokk fra en likkiste for Munchs eldste sønn (1684–1685). I Heidal kirke er en altertavle og et nattverdbilde i en kraftig og mørk fargebruk som i alminnelighet også forbindes med Munch. En korsfestelsesfremstilling i Sel (1677), en altertavle fra 1681 i Sel og altertavlen i Vågå ble tilskrevet Munch av Johan Ernst Brodahl i 1911. Munchs kunst er naiv i tegningen, men er noe mer realistisk der kobberstikk er brukt som forelegg.

Det eneste dokumenterte arbeid man har av Munch er et kobberstikk på Maihaugen på Lillehammer. Det ble stukket i anledning Christian 5.s reise i Norge i 1685. Kongen er fremstilt ridende opp gjennom Gudbrandsdalen. Landskapsgjengivelsen er skjematisk uten forsøk på noen topografisk korrekthet. Under bildet er det trykt et hyllingsdikt til kongen på latin og dansk. Munch har vært nevnt som den som muligens sørget for å få sendt maleren og elfenbensskjæreren Magnus Berg til København.

• norsk kunsthistorie

• Brodahl, Johan Ernst. «Henning og Eggert Munch», Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, (Kristiania, 1911, s. 22–41 (ill.)