Italia-ekspedisjonen

I 1926 fløy Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og Umberto Nobile med 13 andre i luftskipet Norge fra Ny-Ålesund på Svalbard over Nordpolen til Teller i Alaska. Med denne «Amundsen-Ellsworth-Nobile Transpolar Flight» ble hele Polhavet krysset for første gang.

For å komme til startpunktet – Ny-Ålesund på Svalbard – måtte luftskipet flys fra Ciampino ved Roma via Pulham i Norfolk, øst i England til Oslo, Leningrad (i dag St. Petersburg), Vadsø og Ny-Ålesund. Den reisen var i seg selv en bragd. Nobile var luftskipets konstruktør og pilot. Etter den vellykkede flyvingen over Nordpolen til Alaska kom det til uoverensstemmelser mellom Amundsen og Nobile om hvem som hadde størst ære for ekspedisjonen. Den offentlige krangelen ble forverret av Italias fascistiske statsminister Benito Mussolini, som forlangte mest mulig ære for Italia. Det ble da viktig for Nobile å organisere sin egen italienske luftskipsekspedisjon for å utforske Arktis.

Igjen ble luftskipet designet og konstruert av Nobile ved fabrikken Stabilimento di Construzione Aeronatiche i Ciampino. Det ble 105,4 meter langt, 19,4 meter høyt og hadde et volum på 18 500 kubikkmeter. Det var til stor hjelp at hangaren og fortøyningsmasten som ble satt opp for luftskipet Norge i Ny-Ålesund, sto ferdige og kunne benyttes. Forsyningsskipet Citta di Milano dro til Svalbard med en ny duk for å tekke hangaren og dessuten 300 tonn med hydrogenflasker og andre forsyninger.

Etter at Nobile og mannskapet var blitt velsignet av pave Pius XI i Vatikanet, startet ferden til Ny-Ålesund. Startpunktet var Milano, som hadde bevilget hoveddelen av finansieringen til ekspedisjonen. Om bord var 20 menn, 1314 kg utstyr, 1725 kg ballast, 3900 kg bensin og 315 kg olje, cirka 9000 kg til sammen. Ekspedisjonen møtte svært dårlig vær over Alpene og til Stolp ved Østersjøen i Tyskland (nå Słupsk i Polen), hvor det sto en luftskiphangar. Så langt hadde de brukt 30,5 timer, og det var nødvendig med noen reparasjoner før ferden fortsatte over Stockholm og Rovaniemi i Finland til Vadsø, hvor Italia ble fortøyd i masten som også Norge hadde brukt. Det tok 15,5 timer videre til Ny-Ålesund i til dels vanskelig vær. 6. mai 1928 ble Italia ført inn i hangaren etter noen timer fortøyd til masten inntil vindene avtok.

Denne italienske nordpolekspedisjonen skulle ha en tydelig vitenskapelig profil, ikke bare være en ny flytur til Nordpolen. Mannskapet besto av 14 italienere, den svenske meteorologen Finn Malmgren og den tsjekkiske professoren Franz Bêhounek. De fleste var i 30-årene, Nobile var 43. Han hadde med seg hunden Titina, en liten fox terrier.

Den opprinnelige planen var å fly østover og undersøke den nordlige sibirkysten, men forsøket måtte oppgis etter noen timer på grunn av dårlig vær. Fire dager senere, 15. mai, ble det foretatt en ny flyving østover. Denne varte i 69 timer, og en avstand på 3800 km ble tilbakelagt. Underveis kunne man konstatere at det ikke var nytt land å se over et område på 48 000 kvadratkilometer. I tillegg ble det samlet meteorologiske og andre geofysiske data.

Den tredje flyvingen skulle gå til Nordpolen og startet 23. mai klokken 04:40. Gunstige vinder førte luftskipet rekordraskt til polen, som ble nådd 24. mai klokken 00:12. Italia sirklet over polpunktet i to timer før returen tok til. På kvelden 24. støtte ekspedisjonen på dårlig vær, og tidlig om morgenen 25. ble det dramatisk med storm, snø og tåke. Luftskipet ble kastet fra side til side og begynte å synke.

Klokken 10:33 traff det isen med et brak. Gondolen ble knust og løsnet fra ballongen, som begynte å stige igjen da det ble mindre vekt å bære. Seks av mannskapet var da i ballongkjølen og forsvant med ballongen. Av de ti på isen var mekanikeren Pomella død. Nobile hadde brukket en arm og et ben, Malmgren en arm, Cecioni et ben og Zappi antagelig et ribben eller to. De andre var mer eller mindre uskadet.

Etter den siste peilingen de fikk tatt var de omkring 70 km nordøst for Nordaustlandet på Svalbard. Etter et par dager fikk de målt posisjonen til 81°14' N og 25°25' Ø, over 80 km fra nærmeste land.

Da luftskipet ikke kom tilbake, ble det satt i gang en storstilt redningsaksjon. 23 fly, 16 skip og hundeslede- og skiekspedisjoner fra til sammen åtte land deltok, og omkring 1400 personer var involvert. Det hele ble en stor mediebegivenhet hvor journalister og fotografer strømmet til Ny-Ålesund.

I løpet av aksjonen omkom ni av redningsmennene. Roald Amundsen og Leif Dietrichson samt fire franske flyvere og mannskap omkom da flybåten Latham, på vei fra Tromsø til Svalbard for å delta i søket, styrtet i nærheten av Bjørnøya. Et italiensk redningsfly havarerte i Frankrike, og de tre om bord døde.

Ettersom redning syntes usannsynlig satte Malmgren, Mariano og Zappi 30. mai av gårde over den usikre isen i forsøk på å finne et skip eller å nå Svalbard. Malmgren omkom underveis, men de to italienerne ble plukket opp i dårlig forfatning 12. juli av den sovjetiske isbryteren Krasin (Krassin). 3. juni hadde en russisk radioamatør fanget opp SOS-signalet fra det røde teltet, og endelig visste man at i det minste en del av besetningen var i live.

23. juni landet den svenske flyveren Einar Lundborg på isen ved teltet. Han hadde fått ordre fra Citta di Milano om å hente Nobile først. Nobile protesterte, men dro – sammen med hunden Titina – i troen på at han da kunne dirigere forsøkene på å redde de andre. Dessverre ble han stemplet som feiging som reddet seg selv før sine menn, og tilbake i Italia ble han degradert. I Norge på vei hjem ble han behandlet som spedalsk og fikk ikke sette foten på norsk jord, i og med at han ble holdt ansvarlig for at Amundsen hadde mistet livet.

Da Lundborg returnerte til det røde teltet for å hente flere, havarerte flyet og han ble sittende fast sammen med de fem andre. Han ble hentet av en annen svensk flyver 6. juli. De fem siste fra Italia ble reddet av Krasin 12. juli, 48 dager etter havariet.

Til sammen mistet 17 menn livet i forbindelse med Italia-ekspedisjonen, og i 1969 returnerte Nobile til Tromsø hvor han avduket et minnesmerke over de omkomne.

En sovjetisk/italiensk film fra 1969, The Red Tent (russisk: Красная палатка / Krasnaja palatka; italiensk: La tenda rossa), regissert av Mikhail Kalatozov, med blant andre Sean Connery (Amundsen), Claudia Cardinale, Hardy Krüger (Lundborg) og Peter Finch (Nobile), er basert på historien om Italias havari. Den tok seg store friheter i forhold til den faktiske historien.

• ekspedisjoner i Arktis
• luftskip
• Norge-ekspedisjonen
• Roald Amundsen
• Umberto Nobile
• Leif Ragnar Dietrichson

• Aas, Steinar (2002). Tragedien Umberto Nobile: polarhelt eller svikar?, Det Norske Samlaget
• Arnesen, Odd & Einar Lundborg (1928). «Italia»-tragedien på nært hold, Gyldendal Norsk Forlag
• Goldberg, Fred (2003). Drama in the Arctic. S.O.S. Italia, Frammuseet