Johan Collett

Johan Collett tilhørte en av Norges fremste borgerlige slekter. Hans far eide herregården Rønnebæksholm i Danmark, og det var her Collett ble født. Faren solgte imidlertid gården i 1777, og Collett vokste opp i København. Han fikk sin utdannelse i København, og tok i 1791 examen artium ved universitetet. Allerede i 1793, bare 18 år gammel, ble han jurist og kunne da etter hvert tre inn i embetsverket.

Collett var opptatt av sin norske avstamning, og var i studentertiden medlem av Det norske Selskab. Han var senere en av Selskabets to direktører.

Johan Colletts embetskarriere startet i 1796 da han ble kopist i Rentekammerets throndhjemske Kontor. Allerede året etter ble han fullmektig i Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Han forble i denne stillingen til han ble utnevnt til fogd i Buskerud i 1802 og dermed flyttet til Norge.

I 1814 ble han konstituert som amtmann i Buskerud etter broren Jonas Collett, som ble medlem av regjeringen. Senere samme år overtok han amtmannsembetet, som han holdt til sin død i 1827. I sin tid som fogd stiftet han Lier, Røken og Hurums sogneselskap i 1810.

Johan Collett fikk sitt viktigste offentlige virke som politiker. Han ble i 1814 valgt til valgmann for Lier prestegjeld og senere til medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her sluttet han seg til Falsen og ble en av de mest fremtredende forkjemperne for norsk selvstendighet. Han var sekretær i riksforsamlingens finanskomité og skal ha gjort mye av komiteens praktiske arbeid. Collett klaget over den elendige innlosjeringen på Eidsvoll.

Senere skiftet Collett politisk syn og ble tilhenger av unionen med Sverige. På det overordentlige Storting som ble sammenkalt høsten 1814, ble han valgt inn i den komiteen som forhandlet med svenskene om en unionsavtale. Collett var stortingsmann i 1814, 1818, 1824 og 1827. Han falt igjennom ved valget i 1815, og ble i 1821 kun valgt som vararepresentant til Stortinget.

På Stortinget var han medlem av Lagtinget, og han fungerte også som visepresident i denne stortingsavdelingen. Collett var blant annet formann i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han var mest interessert i økonomisk politikk, og han var en konservativ politiker.

Johan Collett var steil av natur, og han kunne være arrogant overfor motstandere. Hans viktigste motstander var krigsråd Pierre Poumeau Flor, som kom med heftige angrep på Collett i Det Norske Nationalblad i 1819. Collett ble her angrepet for egenmektig embetsførsel, noe som førte til en injuriesak mot Flor. Deretter foregikk det en regulær pressefeide, hvor motstanderne i tidens ånd skjelte hverandre ut.

Collett var høyt vurdert av sine tilhengere, og hans konservative politikk medførte et godt forhold til kong Karl Johan. Han ble ridder av Vasaorden i 1815, og han fikk senere denne ordenen med briljanter. I forbindelse med tronskiftet i 1818 ble han ridder av Nordstjärneorden. Han hadde kanskje større sans for god administrasjon enn for politikk.

Johan Collett ble syk mens han var på Stortinget i 1827. Han døde i Christiania (Oslo) 19. juni 1827.

• Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
• 1814 – Det selvstendige Norges fødsel
• Collett – norsk slekt

• Bratberg, Terje: Johan Collett i Norsk biografisk leksikon.