Mattis Størsson var en norsk embetsmann, historiker og sagaoversetter. Han var lagmann på Agdesiden (Agder) om lag 1533–1540, og fra 1540 var han lagmann i Bergen i nesten 30 år. Han tilhørte kretsen av lærde i Bergen (ofte kalt bergenshumanistene). I 1540-årene laget han en forkortet oversettelse av kongesagaer fra norrønt til dansk, Den norske krønike (utgitt 1594), som er den eldste trykte Norgeshistorie.
Mattis Størsson
Faktaboks
Mattis Størsson
Mattis Størssøn; Mads Størssøn; Mads Størsson
- Født
- 1500
- Død
- 28. mai 1569, Bergen
- Levetid - kommentar
- omtrentlig fødselsår
- Virke
- Lagmann og sagaoversetter
- Familie
-
Foreldre: Ukjente.
Gift 1) med ukjent kvinne; 2) med Lucia Hansdatter (etter ca. 1525–etter 1572).
Mattis Størssons oversettelse av Heimskringla, Sverres saga og Håkon Håkonssons saga er den eldste trykte sagaoversettelsen. Mattis oversatte sagaene fra gammelnorsk til dansk i 1540-årene, og oversettelsen ble utgitt av Jens Mortensen i 1594. Bildet viser den trykte utgavens forside. Tekst: «Norske Kongers Krønicke oc bedrifft, indtil unge Kong Haagens tid, som døde: Anno Domini 1263. Udset aff gammel Norske paa Danske. Prentet i Kiøbenhaffn aff Hans Stockelman.»
Av
Jens Mortensen/Nasjonalbiblioteket.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Jens Mortensen skrev en fortale (til venstre) til 1594-utgaven av Mattis Størssons sagaoversettelse. Her skriver han blant annet (i modernisert språkdrakt) at «Fordi jeg ikke har funnet noen trykt og utgitt norsk krønike ennå, og adskillige store gjerninger dog er utført av norske menn, har jeg norske menn til ære latt utgi den samme krønike på dansk, og gjort at hun måtte komme hver mann til hånde.»
Siden til høyre viser første side av Mattis' oversettelse av Ynglingesaga, som utgjør den første delen av Snorres Heimskringla. Denne sagaen begynner med en verdensbeskrivelse: «Verdens krets, som folk bor på, er delt uti tre parter, som er Asia, Afrika og Europa.»
Av
Jens Mortensen/Mattis Størsson/Nasjonalbiblioteket.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Bakgrunn og familie
Vi vet ingenting sikkert om Mattis før han nevnes som lagmann i Agder i flere brev fra 1539. I testamentet hans står det at han har byttet til seg fast gods i Hardanger mot odelsgods «udi Søderlanden» (Agder eller muligens Sunnhordland). Det gir grunn til å tro at han kom derfra.
I testamentet, som er utferdiget i 1567, fremgår det at han da var gift med Lucia Hansdatter, som må ha vært langt yngre enn ham. Dette ekteskapet var barnløst, men Mattis hadde barn fra før, for testamentet ble skrevet med sønnen Stør Matssøns samtykke «udi fuld befaling paa egte børns vegne».
Både hans virke som lagmann og måten han blir omtalt på, vitner om at Mattis var en lærd mann. Han har kunnet latin, for han har brukt den danske historieskriveren Saxo i sine historiske studier.
Lagmann
Presten og forfatteren Absalon Pederssøn skriver om Mattis i sin dagbok at han hadde vært lagmann i 36 år da han døde i 1569, da er årene i Agder fra ca. 1533 til 1540 medregnet. Den tidligere lagmannen i Agder, Bengt Hemmingsson, ble drept i 1532, men så har Stavanger-lagmannen Nils Klaussøn utøvd noe myndighet i Vest-Agder i 1530-årene. Fra 1540 og til sin død var Mattis Størssøn lagmann i Bergen.
Som lagmann hadde Mattis flere viktige oppdrag. Reformasjonen ble innført i Norge i 1536/1537, og i 1539 deltok han sammen med blant andre Geble Pederssøn i delegasjonen som fikk vedtatt den nye lære og kirkeordinans i Oslo og Hamar stift. I 1564 skal han ha fulgt med Erik Munk på gjenerobringen av Steinvikholm under den nordiske sjuårskrigen. Senere ble han sendt med krigsskip til Nord-Norge for å sikre denne landsdelen for kronen.
Forfatter og oversetter
Mattis Størsson var virksom i det humanistiske miljøet i Bergen. Erik Munk roser hans kunnskaper i gammelnorsk og forteller at han har «forssamlitt mange norske leginder och till samen dragett och vdsatt en norsk krønick på Danske» («samlet mange norske legender og sammendratt og oversatt en norsk krønike på dansk»). Fra Erik Munk vet vi også at Mattis i 1560-årene tilhørte lensherren Erik Rosenkrantz’ omgangskrets og diskuterte historie og politikk med ham, blant annet om Grønland kunne bringes tilbake under riket.
Historieinteressen som gjorde seg gjeldende i bergensmiljøet, var nok motivert av de europeiske humanistiske strømningene i tiden, men også av de sterke motsetningene mellom norsk-danske og hanseatiske interesser i byen. Her fungerte historieskrivningen som forsvar for de norske historiske rettighetene. Mattis skrev i 1550-årene En kort beretning om Kjøbmændene ved Bryggen, med tydelig brodd mot hanseatene.
Det var bergenshumanistene som først fant fram de gamle kongesagaene fra middelalderen og formidlet dem i dansk språkdrakt til samtidens lærdomsmenn. Det første kjente eksemplet på dette er de såkalte Christian Pedersens ekserpter (utdrag), som ganske sikkert har blitt til i dette miljøet i 1530-årene.
Den norske krønike
Det er som sagaoversetter at Mattis Størsson er mest kjent. Hans oversettelse, Den norske krønike, er trolig fra 1540-årene og altså eldre enn Laurents Hanssøns. Sagaoversettelsen begynner med Ynglingesaga og inneholder en kortversjon av Sverres saga og Håkon Håkonssons saga i tillegg til Heimskringla. Baglersagaene, som dekker tiden mellom kongene Sverre og Håkon Håkonsson, er ikke med. Bortsett fra Ynglingesaga kan fremstillingen knapt kalles en oversettelse, snarere en komprimert gjenfortelling.
Verket er overlevert i to hovedversjoner, der den yngre har en del rettelser etter kildene og dessuten annalistiske nedtegnelser som går helt frem til ca. 1570. Til sammen finnes verket i et titalls manuskripter, og ett av disse er i tillegg oversatt til nedertysk. Som kilder til Heimskringla-delen har historikeren Gustav Storm påvist Kringla og Codex Frisianus. Mattis har dessuten trolig hatt to håndskrifter av Sverres saga, og av Håkonssons saga har han trolig hatt ett i tillegg til Codex Frisianus.
Den norske krønike ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortensen etter initiativ fra historiografen Arild Huitfeldt, som hadde et manuskript. Denne utgaven er den første trykte bok som inneholder tekst fra norrøn sagalitteratur. Mattis' navn fremgår ikke i boken, og teksten ble først knyttet til ham av Gustav Storm i 1873. Oversettelsen er også utgitt i nyere tid av Mikjel Sørlie.
Utgivelser
- Norske Kongers Krønicke oc bedrifft, indtil unge Kong Haagens tid, som døde: Anno Domini 1263. Udset aff gammel Norske paa Danske, trolig 1540-årene, utgitt ved Jens Mortensen, København 1594 (også utgitt ved Mikjel Sørlie: Den norske krønike etter manuskript AM 884 4° i Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet, 1962)
- Kort Beretning om Kiøbmændene ved Bryggen og deres første Indkommelse i Bergen, 1550-årene (manuskript AM 330 fol., i Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet, og manuskript Ny kgl. Samling MS 980, i Det kgl. Bibliotek, København), trykt i Norske Magasin 1860, s. 41–63
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Ehrencron-Müller, H.: Forfatterlexicon indtil 1814, bind 8, 1930
- Beyer, Absalon Pederssøn: Dagbok og Oration om Mester Geble, 1963–1970
- Bull, F.: biografi i Norsk biografisk leksikon, bind 15, 1966
- Jørgensen, Jon Gunnar: «Sagaoversettelser i Norge på 1500-tallet», i Collegium medievale nr. 2/1993, s. 169–198
- Jørgensen, Jon Gunnar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 6, 2003
- Storm, Gustav: Snorre Sturlassøns historieskrivning, 1873
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.