Myrens Verksted

Myrens Verksted ble etablert under navnet Øvre Foss Mechaniske Værksted på Grünerløkka i 1848 av brødrene Jens (1817–1890) og Andreas Jensen (1821–1873). Brødrene var sønner av en møllemaker fra Kongsberg og i starten var møllebygging hovedsatsingen til virksomheten, men allerede på 1850-tallet leverte verkstedet turbiner, dampmaskiner og kjeler. I tillegg omfattet produksjonen også støpt jerngods som kjøkkenutstyr og gravminner.

I 1854 ble produksjonen flyttet til Myraløkka ved Akerselva på Sagene, og i 1863 ble Knud Dahl (1823–1894), som hadde arbeidet ved verkstedet fra starten og var gift med brødrenes søster Pernille, medeier i firmaet. Virksomheten fikk da navnet J. & A. Jensen og Dahl, Myrens Verksted. I 1883 ble bedriften tildelt Kongens gullmedalje for sine treforedlingsmaskiner, møller og motorer på Den norske Industri- og Kunstutstilling på Tullinløkka i Kristiania.

Virksomheten spilte en viktig rolle i den industrielle utviklingen som skjøt fart i Norge etter 1860, særlig innen treforedling. Opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 førte til en etableringsbølge av sagbruk langs norske vassdrag og i skogdistrikter. Bedriften utnyttet denne utviklingen og ble raskt en ledende leverandør av produksjonsutstyr til sagbruk og tresliperier. I starten produserte verkstedet kopier av utenlandske maskiner, men utviklet etter hvert egne maskiner som bidro til å legge grunnlaget for bedriftens sterke posisjon i markedet.

I 1890 var bedriften blant landets største, med rundt 1000 ansatte, inkludert arbeiderne ved filialen Fredrikstad Mekaniske Verksted, som selskapet etablerte i 1870. I 1907 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap under navnet Myrens Verksted A/S, og året etter ble det medeier i Drammens Jernstøberi & Mekaniske Værksted.

I 1909 startet bedriften produksjon av utstyr til fiskeforedlingsanlegg, inkludert maskiner for fremstilling av fiskemel og fiskeolje. I 1912 ble produksjonen av verktøy for trebearbeiding skilt ut i et eget aksjeselskap under navnet A/S Jajod, men i 1926 ble selskapet gjenforent med Myrens Verksted.

Myrens Verksted innledet i 1920 et samarbeid med Karlstad Mekaniske Verkstad i Sverige. Det resulterte i opprettelsen av selskapet KaMyr, som senere ble en verdensledende produsent av utstyr til celluloseindustrien. I 1928 ble Myrens Verksted oppkjøpt av Kværner og et datterselskap i konsernet.

Myrens Verksteds Byggeselskap ble bygget med kommunal garanti på verkstedets eiendom i 1914. Rekkehusene er i halvannen etasje og har 10 «eneboliger» på tre rom og kjøkken, fem leiligheter på tre rom og kjøkken, fem på to rom og 10 på ett rom. Arkitektene var Christian Morgenstierne og Arne Eide.

I 1957 ble produksjonen av verktøy og sagbruksmaskiner lagt til Mesna Bruk. Frem til nedleggelsen av Myrens i 1988 produserte selskapet komplette anlegg og maskiner særlig for treforedlings- og fiskeindustrien. Selskapet hadde også en avdeling for undervannsteknikk som arbeidet med fjernstyrte undervannsfarkoster og annet undervannsutstyr.

Eksporten var avgjørende for Myrens Verksted helt frem til nedleggelsen, og i 1973 utgjorde den 80 prosent av omsetningen. I 1978 hadde selskapet en samlet omsetning på 96 millioner kroner og 350 ansatte.

I 1988 ble virksomheten i Oslo nedlagt, og Myrens Verksted ble slått sammen med Thune-Eureka til selskapet Kværner Eureka A/S. Etter 1990 gjennomførte Kværnerkonsernet flere omstruktureringer med mange oppkjøp og salg. Navnet Myren ble i en periode videreført som avdelingsnavn i Lier, sammen med Thune og Eureka. Etter Kværners oppkjøp av det kanadiske selskapet Hymac i 1995, forsvant imidlertid Myrens-navnet fra virksomheten.

Etter nedleggelsen har Myrens Verksteds tidligere fabrikkbygninger ved Akerselva blitt omgjort til ulike formål, blant annet treningssentre, fjernsynsstudioer og andre næringsvirksomheter.

• Kværner ASA
• mekanisk verksted
• norsk industrihistorie før 1940
• bedrift
• fabrikk