Olav Galle

Brødrene Olav og Gaute Galle hadde en høyadelig bakgrunn. Faren var ridder og riksråd. Han var høvedsmann på Akershus i 1470-årene, og han deltok på Halmstad-møtet i 1483.

Gjennom svogerskap hadde Olav også forbindelser til Båhuslen og Danmark. Det ser ut til at han har hatt store jordeiendommer, spesielt i Østfold, og at Tomb i Råde var hans hovedtilholdssted. Disse eiendommene ble hardt rammet av grensestridighetene i ca. 1505. Olav Galle ble sannsynligvis slått til ridder ved Christian 2s kroning i Oslo i 1514.

Olav Galle inntok en sentral posisjon i den norske riksstyringen i 1520-årene. Etter at kong Christian 2 var fordrevet fra Sverige og senere fra Danmark, tok brødrene Galle og Hamar-biskopen Mogens sommeren 1523 til orde for en felles politikk for det norske riksrådet i forholdet til Christian 2 og Frederik 1. Man valgte å følge Frederik, men hevdet samtidig riksrådets selvstendighet.

På et riksrådsmøte senere på høsten fikk Olav Galle Akershus som forlening. Biskop Hans Mule, som var forlent med Akershus, gikk ikke med på dette og gikk til regelrett feide mot Galle, som måtte rømme til Sverige og oppholdt seg der det neste halvåret. Dette bidrog til å gjøre det danske riksrådet, og spesielt Henrik Krummedike, skeptisk til ham.

Hans Mule og Olav Galle ble forlikt våren 1524. Det norske riksrådet, forsterket med Vincens Lunge og erkebiskop Olav Engelbrektsson, valgte samme høst Frederik 1 til konge, men med en rekke forbehold som ble nedfelt i håndfestningen. Håndfestningen understreket riksrådets rolle som bærer av suvereniteten ved kongeskifte og dermed Norge som valgrike. Rådet krevde også fordeling av len i Norge. Olav Galle skulle blant annet forlenes med Akershus, broren Gaute med Båhus.

Senere på høsten forhandlet Vincens Lunge med Frederik om håndfestningen på vegne av det norske riksrådet. Kongen anså Olav Galle som upålitelig og nektet å forlene ham med Akershus. I stedet ble lenet gitt til Gaute Galle. Da Gaute ble informert om dette på nyåret i 1525, nektet han imidlertid å ta imot. På et nytt norsk riksrådsmøte i januar gav derfor rådet Akershus til Olav Galle, i strid med kongens vilje. Kongen bøyde i første omgang av, og Olav Galle satt etter dette som høvedsmann på Akershus i to år.

Olav Galles styring av Akershus len møtte misnøye hos det danske riksråd og kong Frederik. Det ser ut til at han hadde problemer med å betale de skatter og avgifter han svarte for. I tillegg ble han beskyldt for ikke å beskytte landet mot kapervirksomheten Christian 2 organiserte langs kysten. Våren 1527 sendte derfor kongen Mogens Gyldenstierne for å ta slottet fra Olav og bringe ham til Danmark. Olav gav fra seg Akershus mot fritt leide og økonomisk kompensasjon i mai 1527. Etter dette ser det ut til at han inntok en mer tilbaketrukket posisjon, men i 1529 var han aktiv riksrådsmedlem, da han blant annet meglet mellom Olav Engelbrektsson og Vincens Lunge i konflikten som var oppstått mellom dem. Olav Galle døde sannsynligvis tidlig i 1531.

Sammen med biskop Mogens, Vincens Lunge og Olav Engelbrektsson var Olav Galle en av de fremste eksponentene for det norske riksrådets forsøk på å føre en selvstendig politikk i forhold til Frederik 1. De hevdet at riksrådet var bærer av rikets suverenitet ved kongeskifte, og at rådet hadde rett til å velge den nye kongen. I praksis medførte dette at kontroll over de sentrale festningene Båhus, Akershus og Bergenshus var av største viktighet, og for å bygge opp og bevare en sterk posisjon måtte riksrådet få plassert sine folk her.

Galle-brødrene var de fremste verdslige representanter i riksrådet, og det var derfor viktig at de fikk sentrale slottsforleninger. Rivaliseringen om Akershus ble derfor en prinsipiell strid om det norske riksrådets kompetanse kontra kongens makt, og Olav Galles avsettelse i 1527 er blitt sett som et viktig nederlag for riksrådets linje.

• Norge under dansk styre – 1537–1814
• Galle – norsk adelsslekt

• Njåstad, Magne: Olav Galle i Norsk biografisk leksikon.
• Bull d.e., Edvard: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 4, 1929.
• Koht, Halvdan: Vincens Lunge kontra Henrik Krummedige, 1950.
• Koht, Halvdan: Olav Engelbriktsson og sjølvstende-0tapet, 1951.
• Hamre, Lars: Norsk politisk historie 1513–1537, 1998.