Sametingspresident er den øverste lederen for et sameting. Et sameting er et folkevalgt samisk organ som utøver representasjon og myndighet på vegne av den del av samefolket som bor innenfor statens grenser. Det finnes sameting i Norge (siden 1989), Sverige (1993) og Finland (1996).
Sittende president for Sametinget i Norge er Silje Karine Muotka.
Under sametingsvalgene i Norge er det vanlig at de større sametingspartiene stiller med presidentkandidater. Selve presidentvalget foregår imidlertid først etter sametingsvalget, når Sametingets nye plenum trår sammen. Presidenten velges da av og blant sametingets medlemmer. Hvis ikke et av partiene i salen har flertall alene, inngås det koalisjoner mellom ulike partier for å danne et flertall. Om det ikke lykkes å velge en president som har et flertall bak seg, blir den kandidaten som får flest stemmer president.
Etter å ha blitt valgt utpeker sametingspresidenten sitt sametingsråd, som fungerer som sametingets regjering. Rådsmedlemmene blir ofte gitt ansvar for ulike saksfelt ut fra deres interesser og kompetanse. En av rådsmedlemmene kan utnevnes av presidenten til å være Sametingets visepresident.
Selv om sametingspresidentens tittel likner stortingspresidentens, har vervet mer til felles med statsministerens. «Stortingspresidenten» i Sametinget kalles i stedet plenumsleder. Sametingets plenumsleder velges liksom presidenten av plenum. Det var lenge en tradisjon for at denne personen velges fra et av opposisjonspartiene heller enn fra et parti i sametingspresidentens blokk.
Da det første sametinget i Norge trådde sammen i 1989, valgte plenum et utøvende organ, sametingsstyret. Det var direkte valg på styrets leder, nestleder og alle de enkelte styremedlemmene. I løpet av den første sametingsperioden (1989–1993) gikk man over til å bruke titlene president og visepresident på leder og nestleder, som i denne første perioden var henholdsvis Ole Henrik Magga og Mary Mikalsen Trollvik (1935–2022), begge representanter fra NSR. Likeledes skiftet sametingsstyret navn til sametingsråd. I 1990 ble presidentembetet omgjort til en lønnet heltidsstilling.
I Finland likner presidentvalget mye på ordninga man har kommet fram til på norsk side av grensen gjennom Sápmi: presidenten velges av Sametingets plenum etter at det har trådd sammen. Den inneværende finske sametingspresidenten er Pirita Näkkäläjärvi.
I Sverige er situasjonen annerledes: i stedet for en president har det svenske Sametinget både en ordförande som nomineres av Sametinget, men utnevnes av Sveriges regjering, og en styrelseordförande som velges direkte av Sametinget. Sistnevnte blir ofte omtalt som det svenske Sametingets president. Disse vervene holdes i dag av henholdsvis Johanna Njajta og Marianne Gråik.
I Russland finnes det ikke noe organ som direkte tilsvarer sametingene i Norden, selv om landet har sin egen samebefolkning og deler av landet ligger innenfor Sápmi.
| Sametingsperiode | Presidenter |
|---|---|
| 1989–1993 | Ole Henrik Magga (NSR) |
| 1993–1997 | Ole Henrik Magga (NSR) |
| 1997–2001 | Sven-Roald Nystø (NSR) |
| 2001–2005 | Sven-Roald Nystø (NSR) |
| 2005–2009 | 2005–2007: Aili Keskitalo (NSR);2007–2009: Egil Olli (Ap) |
| 2009–2013 | Egil Olli (Ap) |
| 2013–2017 | 2013–2016: Aili Keskitalo (NSR);2016–2017: Vibeke Larsen (Ap/Uavhengig/Šiella) |
| 2017–2021 | Aili Keskitalo (NSR) |
| 2021–2025 | Silje Karine Muotka (NSR) |
| 2025– | Silje Karine Muotka (NSR) |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.