Vest-Virginia

Vest-Virginia er et ås- og fjellandskap med trange daler; nesten halve arealet dekkes av Appalachene, høyeste topp er Spruce Knob (1482 meter over havet) i øst. Elven Ohio danner vestgrensen.

Klimaet er fuktig kontinentalt; Charleston har 23,4 °C i middeltemperatur i juli, 1,1 °C i januar og 1010 millimeter nedbør. Rundt tre firedeler av arealet er dekket av skog, hovedsakelig løvtrær. Viktigste treslag er eik, bøk, valnøtt, kastanje og poppel.

Området der Vest-Virginia ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet shawnee og cherokee. Utover på 1800-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra særlig Storbritannia, Tyskland og Irland.

Etter andre verdenskrig har Vest-Virginia i perioder opplevd nedgang i innbyggertallet og hatt betydelig lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet.

Vest-Virginia har en mindre sammensatt befolkning enn mange andre delstater i USA, og det store flertallet av innbyggerne regnes som hvite. Rundt halvparten av befolkningen bor i urbane områder. De største byene er Charleston, Huntington og Morgantown.

Industri, handel, turisme og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Vest-Virginias økonomi. De store kullforekomstene i delstaten la fra slutten av 1800-tallet grunnlaget for en betydelig jern- og stålindustri. Selv om utvinning av kull fortsatt er en viktig næring, har nedgangen i gruve- og tungindustrien etter andre verdenskrig ført til økonomiske utfordringer og fraflytting i flere områder. Siden slutten av 1900-tallet har tjenesteytende næringer fått større betydning for økonomien.

Industrien omfatter også produksjon av maskiner, kjemikalier og næringsmidler. Naturgass har fått økende betydning for økonomien de siste tiårene. Turisme er en betydelig inntektskilde i delstaten. Særlig nasjonalparkene i Appalachene trekker mange besøkende. Jordbruket foregår hovedsakelig i de lavereliggende delene av delstaten. Det dyrkes blant annet høy, mais og epler. Husdyrhold av særlig storfe og fjørfe er også en viktig del av landbruket.

Vest-Virginia har flere universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner. De største er Marshall University i Huntington (grunnlagt 1837) og West Virginia University i Morgantown (1867).

Vest-Virginia har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger under det nasjonale gjennomsnittet.

De eldste spor etter mennesker i Vest-Virginia er noe uklare, men stammer trolig fra sabeltanntiger- og mammutjegere for om lag 14 000 år siden. Rundt år 9000 fvt. etablerte mindre folkegrupper seg her med basis i jakt, fiske og sanking. Yngre bosetninger, fra rundt 500 fvt. til 100 evt. finner man i områdene rundt Moundsville og hovedstaden Charleston. Senere preget en rekke ulike nordamerikanske urfolk området vi i dag kjenner som Vest-Virginia. De mest kjente stammene herfra er shawnee, seneca, mohawk og delaware. Cherokeene anså trolig ikke Vest-Virginia som deres bosetningsområde, men kun som jaktområde.

De første europeiske nybyggerne i området var franske. Senere la også britene krav på områder blant annet langs Ohio-elven. Den franske og indianske krig (1754–1763), en kolonikrig, avgjorde kolonimaktenes krav om landarealer til fordel for Storbritannia.

Vest-Virginia tilhørte Virginia til 1861, da staten ble splittet under den amerikanske borgerkrigen. De 40 vestligste fylkene (counties) stemte mot utmeldelse av unionen og dannet en statsregjering i Wheeling, og i 1863 ble Vest-Virginia opptatt som den 35. staten i unionen.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: West Virginia