badminton

Badmintonracketen består av et håndtak, et smalt skaft og et ovalt rackethode med strenger. Den kan være høyst 68 cm lang, og strengeflaten kan være høyst 28 cm lang og 22 cm bred.

Fjærballen består av en korkbase med diameter 25–28 mm, dekket med et tynt lag lær eller annet egnet materiale. I basen er det festet 16 fjær med lengde 62–70 mm. Fjærene danner en sirkel med diameter 58–68 mm. Ballen veier 4,74–5,50 gram. Det brukes også fjærballer av syntetiske materialer.

Banen har lengde på 13,4 meter (44 fot) og bredde på 5,18 meter (17 fot) i single, og bredde på 6,1 meter (20 fot) i double. Den deles i to like deler ved et nett. Toppen av nettet er kantet med et hvitt bånd og skal være 1,524 meter (5 fot) over gulvet på midten og 1,55 meter (5 fot, 1 tomme) ved nettstolpene, som er plassert på sidelinjene for double.

En kamp innledes med en serve, der fjærballen slås diagonalt over nettet til motstanderens servefelt. Ved partall i serverens poengsum serves det fra høyre servefelt, ved oddetall fra venstre. Serven skal utføres slik at hele fjærballen er under 1,15 meter over baneoverflaten idet den treffes av racketen. Begge føtter skal være i kontakt med banen og i ro fra serven innledes til fjærballen er truffet. Servedommere kontrollerer at serven er korrekt utført. I motsetning til i tennis blir serven godkjent selv om fjærballen berører nettkanten, bare den lander i riktig felt. Linjedommere avgjør om fjærballen lander innenfor eller utenfor banen. Linjene (4 cm brede) regnes som tilhørende det felt de avgrenser. En hoveddommer leder kampen.

En ballveksling vinnes dersom motstanderen ikke klarer å returnere fjærballen over nettet før den treffer bakken, eller dersom fjærballen går i nettet, under nettet eller lander utenfor banen. Det er også feil å berøre nettet med racket eller kropp mens fjærballen er i spill, eller å treffe fjærballen på motstanderens side av nettet før den har passert over nettet. Den som vinner ballvekslingen, får ett poeng og server neste ball. I double følger serveretten de samme prinsippene som i single, men hvem av makkerne som server og mottar, bestemmes av stillingen i kampen.

Moderne badminton har røtter i eldre spill med fjærball som har vært utbredt i Asia i mer enn 2000 år. En europeisk forløper var battledore and shuttlecock, der målet var å holde fjærballen i spill uten at den traff bakken. Dette spillet var utbredt i Europa fra 1600- og 1700-tallet og bidro til utviklingen av moderne badminton.

Den direkte forløperen til dagens badminton var poona (også skrevet poonah), som ble spilt av britiske offiserer i India på 1800-tallet. Spillet ble tatt med til Storbritannia, hvor det ble videreutviklet. De første spillereglene ble utgitt av Bath Badminton Club i 1877, og i 1893 ble Badminton Association of England stiftet. Organisasjonen fastsatte et felles regelverk. Fram til 1901 hadde banen timeglassform før den fikk dagens rektangulære utforming.

Badminton spilles i dag over hele verden. Dominerende nasjoner i internasjonal konkurransebadminton er Kina, Indonesia, Sør-Korea og Danmark.

Det internasjonale badmintonforbundet, International Badminton Federation (IBF), ble stiftet 1934. Forbundet skiftet navn til Badminton World Federation (BWF) i 2006 og har hovedkontor i Kuala Lumpur i Malaysia. BWF har over 200 medlemsforbund (per 2026). Det europeiske forbundet, Badminton Europe, ble stiftet 1967 og har hovedkontor i Danmark.

Badminton har vært olympisk idrett siden 1992. Verdensmesterskapet ble første gang arrangert i 1977 og avvikles årlig, med unntak av olympiske år. Lagverdensmesterskapene for menn (Thomas Cup fra 1948/49) og kvinner (Uber Cup fra 1956/57) arrangeres annethvert år, mens Sudirman Cup for mixedlag har vært arrangert annethvert år siden 1989. Fram til 1977 ble All England Open Badminton Championships (fra 1899) regnet som sportens mest prestisjefylte internasjonale turnering og ble ofte omtalt som et uoffisielt verdensmesterskap. Den viktigste internasjonale turneringsserien er BWF World Tour, som ble innført i 2018.

I Norge ble den første badmintonklubben stiftet i 1930 i Ålesund. Norges Badmintonforbund ble stiftet i 1938 og hadde i 2025 vel 7800 medlemmer fordelt på 125 klubber. NM er arrangert fra 1939, åpent internasjonalt NM fra 1954. Lagkonkurranser for klubber er arrangert fra 1955, organisert i flere divisjoner etter seriesystemet.

Søskenparet Else og Petter Thoresen er blant de norske spillerne med flest NM-titler med henholdsvis 19 og 15 titler. Randi Holand Gulbrandsen er Norges fremste kvinnelige badmintonspiller gjennom tidene med i alt 31 senior-NM-titler i perioden 1953–1968. Flest NM-titler for herrer har Hans Sperre (jr.) med 16 kongepokaler. Alle fire konkurrerte for Sandefjord badmintonklubb.

Ingen norske spillere har vunnet medalje i EM, VM eller de olympiske leker.

• ballspill

• Norges Badmintonforbunds nettsider
• Det internasjonale badmintonforbundets nettsider