brakk – Store norske leksikon

Brakk jord er dyrkingsjord som brytes eller arbeides uten å bli tilsådd i vekstsesongen.

Faktaboks

Etymologi: av middelnedertysk ‘bryte’

Ved halvbrakk arbeides jorden en del av vekstperioden om våren før tilsåing (vårbrakk) eller om høsten etter en tidlig avling (høstbrakk). Halvbrakk brukes innimellom for å utrydde rotugress. Plantenes overjordiske deler graves ned så snart de viser seg, slik at opplagsnæringen brukes opp, og planten dør. Samtidig ødelegger man frøugress ved å holde gode spiringsvilkår i overflaten slik at frøet spirer, og de unge plantene blir ødelagt ved den senere arbeidingen.

Ved kjemisk brakking brukes ikke-selektive plantedrepende kjemikalier (herbicider).

Historikk

I gamle dager ble jorden lagt ut til «øydåker» (ubrukt) eller «træde» (til dyretråkk og beiting) når den etter flere års bruk til åker var utpint for plantenæringsstoffer (se jordtretthet); den skulle hvile. Senere begynte man å arbeide trædet, og brakking ble tatt inn i omløpet som middel til å holde jorden i god tilstand. Moderne redskaper har gjort dette unødvendig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

25. januar skrev Lars Hallstrøm Eriksen

Under "Historikk", når var "gamle dager" i denne sammenheng?

15. april svarte Ida Scott

Hei! Godt spørsmål. "Gamle dager" er et veldig upresist begrep. Her er det nok snakk om før jordbruket ble modernisert. Vi ber fagansvarlig om å konkretisere. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Gård, åker og eng

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt